Westfalen-katastrofen
"Westfalen"-katastrofen var den verste enkelthendelsen som rammet motstandsbevegelsen på Sørlandet sterkest ved siden av tragedien med "Tromøsund". 15 sørlendinger mistet livet.
En tid etter at Sipo hadde gjort seg ferdig med "Ramfjord-saken", kom gestapistene under vær med at det eksisterte en sivil hjemmefrontorganisasjon i Kristiansand. Den stelte blant annet med paroler, flyveblad, illegale skrifter, flyktningehjelp etc. Disse opplysningene førte til at det ble slått full alarm i Sikkerhetspolitet.
19. januar 1944 ble fru Thorborg Collin og hennes mann Fredrik Christian arrestert. 27. januar satte Sipo i gang hovedaksjonen mot sivilorganisasjonens forskjellige grupperinger. En av institusjonene som ble sterkt rammet var Kristiansand folkebibliotek. I alt ble det anholdt ca. 40 personer. Av disse ble flere sendt til Tyskland.
I noen grad ble arrestasjonene begrenset, ettersom noen av de mest framtredende lederne klarte å rømme. Det gjaldt montør Karl Rosenløv, ingeniør F. K. Trovaag og lærer Nils Hodnesdal.
Ole Wehus var med på å mishandle en rekke av dem som ble tatt ved denne anledning. En av de arresterte var malermester Thoralf Hultmann, Kristiansand. Han var et ivrig støttemedlem i Karl Rosenløvs gruppe. Hultmann ble utsatt for grov tortur. På Arkivet fikk han spesiell "omsorg" av Wehus.
Omfanget av torturen av Hultmann vites ikke eksakt, ettersom han var en av de mange sørlendingene som omkom ved forliset til det tyske fangeskipet "Westfalen". Barbermester Willy Bay-Nilsen[1] gav etter krigen en del opplysninger som gir oss visse indikasjoner. Den uforferdede barbermesteren prøvde først å komme i forbindelse med Thoralf Hultmann på Arkivet, men det viste seg at han allerede var blitt overført til kretsfengslet i Kristiansand.
Ved anvendelse av en stor porsjon frekkhet, lyktes det imidlertid Bay-Nilsen å oppnå kontakt med Hultmann i kretsfengslet. Ved å bløffe fengselsvokteren om at han hadde fått tillatelse av Gestapo, fikk han lov til å klippe både Hultmann og de fangene han delte celle sammen med. Bay-Nilsen fikk adgang til å oppholde seg i cella i to timer. Foruten Hultmann klippet han havnearbeider Haakon Zahl og hans bror finérarbeider Jens Norman Zahl, videre faktor Johan Øydegard, adjunkt Egil Sande Andersen og fabrikkarbeider Randulf Fjermeros.
Samtlige var blitt grovt torturert under sitt opphold på Arkivet.
Ville ikke komme levende fra Arkivet
I rettssaken mot statspolitibetjent Ole Wehus, refererte aktor, statsadvokat Otto Hafting, et utdrag av politiforklaringen til barbermester Willy Bay-Nilsen. Den lød:
"Hultmann fortalte at Ole Wehus hadde vært med på å mishandle ham, og at han ble torturert så grovt at han ikke regnet med at han ville komme levende ut av Arkivet igjen. I en periode hadde vokterne ordre om å tilse ham i cella hvert femte minutt, da en regnet med at han når som helst kunne dø.
Thoralf Hultmann hadde vist sin nakne kropp til barbermester Bay-Nilsen. Fra nakkevirvlene og ned til knærne var den blåsvart. Dessuten bar han dype arr på håndleddene etter håndjernene. De som hadde deltatt i torturen var Kerner, Wehus, Heinze og Lipicki, altså fire av de fem mest brutale voldsmennene på Arkivet.
En gang hadde Hultmann svimt av. Wehus stod da og tråkket hardt på fingrene hans. Da Hultmann kom til seg selv igjen, utbrøt Wehus: - Han bare simulerer. Tråkkingen på fingrene hadde nesten vært det frykteligste av alt. Wehus hadde vært like hissig som de andre gestapistene. Hultmann fortalte at han hadde vært oppe i utallige forhør."
Bay-Nilsen hadde også vært i forbindelse med de andre fangene. De fortalte like gruoppvekkende historier. Samtlige hadde vært utsatt for skjerpet forhør. Wehus hadde deltatt i torturen av dem. Jens Zahl tok også av seg. - Han frambød et enda sørgerligere skue enn Hultmann, fortalte barbermester Bay-Nilsen.
Ole Wehus erkjente sin deltakelse i torturen av de seks patriotene. Han innrømmet videre at han var med på mishandlingen av ingeniør Erik Prestrud fra Mosby, som ble arrestert i samme sak. Også han omkom med "Westfalen".
Rammet Sørlandet særlig hardt
"Westfalen"-katastrofen var den verste enkelthendelsen som rammet motstandsbevegelsen på Sørlandet sterkest ved siden av tragedien med "Tromøsund". 15 sørlendinger mistet livet. Av de omkomne ved det tragiske forliset, var følgende fra Agder-fylkene: Ingeniør Per Cold Kristensen, Kristiansand, fabrikkarbeider Randulf Fjermeros, Kristiansand, disponent Thor Haug, Kristianand, malermester Thoralf Hultmann, Kristiansand, brødene Haakon og Jens Zahl, Kristiansand, faktor Johan Øydegard, Kristiansand, skipsreder Gunnar Brøvig, Farsund, adjunkt Egil Sande Andersen, Vennesla, banksjef David Vogt, Mandal, ingeniør Erik Prestrud, Mosby, ingeniør Erling Syvertsen, Farsund, kontormann Erling Moi, Kvinesdal, anleggsarbeider Ragnvald Ugland, Evje, og o. r. sakfører Tore Bjørn Ottersland, Arendal.
Ragnvald Ugland klarte på mirakuløst vis å redde seg i land i Sverige. (Se kapittel ??). I tillegg må ingeniør Rolf Kristian Henriksen, selv om han var Oslo-mann, regnes til denne saken. I egenskap av kurer ble han arrestert under et oppdrag i Kristiansand
Legen som forsøkte å begå selvmord
En annen som ble tatt i kjølvannet av "Ramfjord-saken, var dr. Ludvig Theodor Wirsching, Kristiansand. Etter ordre fra Kerner ble han arrestert av Ole Wehus 17. november 1943. Wirsching var kontaktmann for Koordinasjonskomiteen (KK) i Oslo.[2] På Arkivet ble han torturert på det groveste. Påkjenningene førte til at han forsøkte å begå selvmord. Han ble imidlertid brakt til sykehus. Livet ble reddet. Ludvig Theodor Wirsching ble holdt som fange på Grini/Mysen til krigens slutt.
Ytterligere en som ble arrestert i denne saken, var den 58 år gamle skolebestyrer Gustav Emil Selstad fra Flekkefjord. Han ble arrestert 28. januar 1944.[3] Omgående ble han ført til Arkivet og torturert av Hans Lipicki og Ole Wehus. Innledningsvis ble han under Wehus’ kommando mishandlet med slag av en stålwire og gummikølle i om lag to timer.
Hendene ble så festet bak på ryggen med håndjern. Deretter ble han ført inn i en celle. Her fikk han hardt leie og måtte ligge uten sengetøy. De første dagene fikk han bare vann og brød. I seks uker lå han med hendene konstant bakbundet.
Resten av krigen var Selstad fange på Grini.
[1] Barbermester Willy Bay-Nilsen hadde fra 1943 til krigens slutt fast jobb med å barbere og klippe fangene i Kristiansand kretsfengsel og på Arkivet. Han ble flittig benyttet til å formidle meldinger inn og ut av fengslet.
[2] Koodinasjonskomiteen (KK)
[3] Gustav Emil Selstad ble i egnskap av lærer arrestert under "Læreraksjonen" i 1942. Han satt på Jørstadmoen i Kirkenes.
Kilde: Kristen Taraldsen - "Arkivet - torturens høyborg"