Tidsvitner
Stiftelsen Arkivets arbeid med tidsvitner
Hva er tidsvitne?
Et tidsvitne er en person som selv har opplevd en hendelse, epoke eller liknende som har skjedd i fortiden – og som beretter om dette. En tidsvitnefortelling er en historisk kilde som man må forholde seg til som andre kilder, med samme behov for kildekritikk. Tidsvitnene etter 2. verdenskrig blir stadig færre og derfor er det spesielt viktig å sikre deres fortellinger for ettertiden – og gjøre de tilgjengelige for allmennheten og skoleelever spesielt. Nedenfor følger en oversikt over hvordan Stiftelsen Arkivet arbeider med tidsvitner på ulike måter og gjennom ulike kanaler.
Tidsvitner på film – intervjuer og dokumentarer
For å møte de store økonomiske og teknologiske utfordringene knyttet til filmatisering og web-publisering av tidsvitneintervjuer på film, tok Stiftelsen Arkivet initiativet til etableringen av Stiftelsen Neveragain.no. Målet var å skape en felles nasjonal webportal for publisering av tidsvitnefortellinger på film og derfor ble alle som arbeider med å sette fokus på menneskeverd og menneskerettigheter gjennom å fortelle om 2. verdenskrig invitert til med i satsningen. Stadig flere institusjoner velger nå å bli med, og siden oppstarten i desember 2006 har www.neveragain.no allerede en rekke filmer, tidsvitneintervjuer med tilhørende forslag til pedagogisk bruk tilgjengelig. Forhåpentligvis vil neveragain.no bli tilført den nødvendige økonomiske støtten for å sikre at denne viktige nasjonale oppgaven blir ivaretatt på en forsvarlig og framtidsrettet måte.
Undervisningsopplegg med tidsvitner
Gjennom ulike undervisningsopplegg bruker Stiftelsen Arkivet tidsvitneintervjuer både som kilde, men også som mål om at elevene skal innhente selv. Dette gjelder også de ”nye” tidsvitnene fra andre kriger som vi har blant våre nye landsmenn, flyktninger aller asylsøkere. Videre samarbeider Stiftelsen Arkivet aktivt med neveragain.no om utvikling og bruk av undervisningsopplegg til tidsvitneintervjuer på deres nettsider.
Tidsvitnenes plass i forskningen
Historiefortellingene står sentralt i vårt FoU-arbeid, og dermed blir tidsvitnefortellingene også naturligvis viktige. Intervjuer med tidsvitner utgjør en viktig del av det empiriske materiale som samles inn som kilder til Johnny Haugens doktoravhandling om NS og motstandsarbeidet på Agder under okkupasjonstiden. En sentral del av Kjetil Grødums doktorgradsarbeid tar utgangspunkt i tidsvitneintervjuer i Kambodsja. Tidsvitneberetninger om opplevelser i en konfliktfull fortid og prosesser i nåtid, danner utgangspunktet når han søker svar på hvordan historiefortelling kan fungere som instrument i prosessene med å sikre grunnlaget for forsoning og varig fred i tidligere konfliktsamfunn.
Videre tildelte Stiftelsen Arkivet i 2008 et mastergradsstipend på 25 000 kroner til Robert Zimmermann fra Dresden i Tyskland. Han skal studere hvordan muntlige fortellinger og intervjuer kan gi nye aspekter rundt forskningen om motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig, eksemplifisert med motstandsgruppen til Robert Eichinger. Fokuset retter seg altså både mot den muntlige fortellingen (Oral History) som historisk kilde og lokal okkupasjonshistorie som sådan. 
Barn som tidsvitner i litteraturen
Barn som tidsvitner, er tema for flere av Arkivet Litteraturs siste utgivelser. Alf, et krigsbarn som holdt fast ved håpet (Stiftelsen Arkivet 2007) inneholder episoder fra Alf Huseths oppvekst i Kristiansand under 2. verdenskrig. Boken er satt i penn av Kirsten Sødal. Boken tar opp tema som: flyktninger, hverdagen i byen under krigen, skole og menneskeverd. I boken Mellom sjøhattar og engelskmenn (Stiftelsen Arkivet 2008), forteller Toralf Tveiten om sine barndomsminner fra krigen. I boken opplever vi hverdagen under krigen sett gjennom øynene til en liten gutt, som uten å vite det, tok del i en av landsdelens mest dramatiske krigshendelser. Uten å tegne et ensidig fiendebilde forteller han hvordan han som barn opplevde krigen.
5. mai lanseres Mirjam Kristensen bok "Etter Freden." Bokprosjektet består av intervjuer med 13 personer om deres liv med en mor eller far som kom tilbake fra konsentrasjonsleir i Tyskland etter andre verdenskrig. De 13 personene er valgt ut i fra foreldrene som alle ble tatt inn på Arkivet i Kristiansand og senere sendt videre til ulike fangeleirer i Tyskland eller de tyskokkuperte områdene. Motivasjonen for prosjektet har vært å belyse en del av etterkrigstidshistorien som det ikke har vært forsket på i stor grad ennå.
Barn som tidsvitner er også tema for et bokprosjekt med oppstart i 2009. Dette bokprosjektet vil, i tillegg til tidsvitner fra 2. verdenskrig, innebefatte intervjuer med personer med minner fra kriger av nyere dato. (Vietnam, Kosovo, Kambodsja osv.) Altså mennesker som er del av vårt flerkulturelle samfunn. Også i denne boken er det barnas hverdag det fokuseres på. Hvordan er det å gå på skole i krig? Hvordan har krigsminnene formet dem som mennesker?
Tidsvitner i den øvrige kulturvirksomheten
Tidsvitnene forsterker det som danner fundamentet i kulturleddet i Stiftelsen Arkivets virksomhet og visjoner. Det autentiske; bygget, stedet og fortellingene avspeiles i kulturproduksjonen innen scene, musikk, arrangementer m.m. I disse dager arbeides det med planer om å etablere Arkivet Scene. I den sammenheng er ideen at tidsvitner i scenesammenheng vil fortelle sine historier, direkte, til et lyttende publikum.