Stifelsen Arkivet

Senter for historieformidling og fredsbygging

Hovedside

De 37 russerdrapene

Under 2. verdenskrig stod flere av gestapistene på Arkivet bak henrettelsen av en rekke russiske krigsfanger i Kristiansands-distriktet. Først ble de grovt og brutalt mishandlet. Så ble de regelrett skutt med nakkeskudd. Eller hengt. Eller druknet. Dette var den groteske skjebnen til de 37 russiske krigsfangene og èn polakk i Kristiansand.

RussergravRussergrav
GEASTAPISTENE måtte selv grave opp de russiske krigsfangene som de hadde henrettet med nakkeskudd.LIKENE av noen av de oppgravde russiske krigsfangene på rekke og rad.
1) De to første russerne i Agderfylkene ble i følge tilgjengelige kildemateriale skutt i februar 1943 av gestapisten Meyer ved Vollevannet i Kristiansand. Russerne ble tatt etter å ha flyktet fra en av landsdelens fangeleirer, og for å ha utført innbrudd. De ble senere innhentet av den tyske Wehrmacht, og overlevert til sikkerhetspolitiet. Keners ordre var å henrette begge. Siden gestapisten Meyer var relativt ny i Kristiansand på dette tidspunktet, fikk han med seg Drømer, Willführ og Korte til å påvise egnet rettersted. Ca. 100-150 meter fra Arendalsveien i enden av Vollevannet øst for Kristiansand ble begge skutt av Meyer. De ble lagt i samme grav.

2) To måneder senere ble en ny russer overlevert fra Wehrmacht. Han nektet å arbeide, og «oppviglet» andre til det samme. Han klarte å flykte, men ble senere pågrepet. Han ble tatt med til Vollevannet, og skutt ca. 50 meter fra den første graven. Tilstede var Meyer som stod for selve henrettelsen, og Heinze, Korte og Ulizka deltok som medhjelpere. Etter krigen ble alle de tre likene ved Vollevannet brakt til Kristiansand krematorium.

3) Høsten 1943 fikk Meyer ordre om å skyte to russere som hadde flyktet etter at de nektet å arbeide. Russerne ble de første som ble skutt på Bragdøya utenfor Kristiansand. Gromann deltok på oppdraget, og Gellert var sjåfør. I det Meyer gikk innover øya for å finne en brukbar eksekusjonsplass, dro russerne Gromann og Gellert ned i vannet. Det oppstod basketak, men Gromann kom seg opp, og skjøt en av russerne. Den andre ble skutt like etter. Likene ble tatt opp i båten, og gravlagt på den andre siden av øya.

4) Senere på høsten 1943 ble nok en russerfange henrettet på Bragdøya. Meyer tildelte fangen nakkeskudd, men det er ikke kjent hvem andre som var med under oppdraget.

5) I juni 1944 skjøt Meyer 2 russiske krigsfanger på Bragdøya sammen med Paul Glomb, Schultz, Ulizika og Dziadek. Geller var sjåfør. Den ene russeren hadde flyktet fra Lista, og ble tatt etter flere innbrudd. Han ble dømt til døden, og sammen med en annen krigsfange ble han henrettet på Bragdøya i begynnelsen av juni.

6) Tre uker senere ble to nye russere tatt med til Bragdøya av Meyer, Glomb, Gottschald og Dziadek. Russerne hadde stjålet husdyr og slaktet dem, og for den forbrytelsen var det bare en utgang. Meyer stod for eksekusjonen av begge.

7) 1. august 1944 ble 4 russerfanger fra Lista skutt og henrettet på Bragdøya av Glomb. I fravær av Meyer hadde han med seg Ulzika, Preil og Weidenbruch. Gellert var sjåfør.

8) 21.august 1944 ble 2 russere og en polsk krigsfange skutt. Polakken hadde slått til en tysker, russerne ble skutt fordi de nektet å gå inn i general Wlassows arme mot de allierte. Glomb utførte skytingen på Bragdøya med hjelp av Ulzika, Preil og Weidenbruch. Gellert var sjåfør som vanlig.

9) 21.oktober 1944 ble hele 11 russere skutt på Bragdøya (flere fra Lista, en fra Greipstad). Glomb fikk hjelp av Bertling, Dziadek og Weidenbruch. Glomb skjøt samtlige fanger. Til sammen ble 25 russiske krigsfanger skutt på Bragdøya under krigen, derav stod Glomb for 18 av henrettelsene.

10) I slutten av januar 1945 brakte gestapisten Glomb, Willfuhr, Nietzke og Schnoor med seg tre russere (to fra Lista) til Oksøy fyr utenfor Kristiansand. Samtlige ble hengt i båtmasten, før de ble dumpet i sjøen ved hjelp av ståltråd og murstein. I samme aksjon ble nordmannen Louis Hogganvik fra Sør-Audnedal dumpet i sjøen en striesekk for å skjule at sikkerhetspolitet hadde gått for langt i sine torturmetoder.

11) I mars 1945 ble to russere kjørt til Gimlemoen fra Arkivet (kom fra Dalane). De hadde stjålet klær og solgt gjenstander, og skulle henrettes av Wehrmacht. Wehrmacht nektet og Glomb måtte utføre eksekusjonen. De ble skutt ca. 1 km fra Gimlemoen.

12) 28.april 1945 ble to russere skutt av Glomb på Øvre-Jegersberg for å ha klaget på maten. Til stede var gestapisten Loeven.

13) 5. mai 1945 ble 3 nye russere fra Dalane skutt av Glomb på Øvre-Jegersberg. I det russerne skulle skytes, ropte de «Hurra», og sprang til hver sin side. Glomb fikk skutt en, Loeven skjøt den andre nede ved Jegersbergvannet, og den siste ble skutt av det tilstedeværende tyske Feldgendarmeriet.

 
Kilde: Kristen Taraldsen - "Arkivet - torturens høyborg"