Med Arkivet freds- og menneskerettighetssenter inn i framtiden

Med Arkivet freds- og menneskerettighetssenter inn i framtiden

Åpningstalen til Audun Myhre: Gamle menn er farlige. Framtiden betyr ikke noe for dem!
Sitatet skal stamme fra dramatikeren George Bernhard Shaw og er dramatisk for undertegnede som i hvert fall i barnebarns øyne er en gammel mann. Men heldigvis er ikke utsagnet sant. I hvert fall ikke for alle gamle eller eldre menn.
Blant de mange frivillige her ved Arkivet, er det også mange eldre eller gamle menn. Og jeg opplever at engasjementet bak den historiske interessen er nettopp framtiden og hvilket samfunn vi ønsker for våre etterkommere.

Men det skal George Bernhard Shaw ha, det er farlig og dramatisk, uavhengig av alder, hvis framtiden ikke betyr noe. Det er dramatisk å leve uten framtidsutsikter. Det er bokstavelig talt å være håpløs!

 

Vi er heldige. Vi sitter i et nybygg som skaper optimisme for framtiden til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter.

 

Hva er så framtidsperspektivet for Arkivet?

To ting står fast, i det mer håndfaste og håndgripelige:

 

 

1. Nytt bygg

Og la meg benytte anledningen til å takke dere som på vegne av fellesskapet har gjort dette økonomisk mulig:

Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner, som sammen med Kristiansand kommune fanr hverandre i et spleiselag på kr 15 mill. Kunnskapsdepartementet som doblet dette og til slutt Skillingsfondet med 2 mill. til inventar og utstyr.

Denne finansieringsmodellen sier noe om vår forankring og tilhørighet i det finansielle og det operative arbeidet:

Arkivet er lokalt, regionalt og nasjonalt.

Den regionale forankring bekreftes tydelig ved oppslutningen om denne åpningen på samme måte som ved den offisielle åpningen i 2001.

For Arkivet har det alltid vært ett Agder. Og rollen som regional aktør utvikles og utvides stadig.

 

Innsmett med så mange politikere: Uavhengig av politisk ståsted, heier vi på de politikere som mener det er en god ide at den broa vi ser utenfor vinduene, erstattes av ny E-39 lengre unna og på nivå under gulvet vi sitter på. Når det skjer, vil vi skue over til i hvert fall Kilden… Hva mer tar jeg ikke sjansen på å si noe om… Når vi bokstavelig talt blir mer synlige fra byen, vil vi også fremstå som et balansepunkt i forhold byens definerte kulturakse.

 

2. Mandat og oppdrag i vedtektene, som vi er forpliktet på for all framtid og som det leves etter og leveres etter også i framtiden:

Forvalte bygningen – den må absolutt sies å være levedyktig når den staselige, monumentale Arkivetbygningen evner å føde et avkom som det vi i dag inntar.

 

Informasjonssenter om krigstida

Brennpunkt Arkivet, Krigsseilersenteret med et register hvor nå mer en 29 000 krigsseilere har sin egen profil. Tusenvis av skoleelever på omvisning og undervisning, her på huset og ute i kommunene gjennom DKS.

 

Samarbeid med tilsvarende interesseorganisasjoner

Vel dokumentert i hilsningstalene i dag fra Røde Kors, FN-sambandet og Amnesty Inetrnational.

 

Drive og ha ansvar for vitenskapelig forsking på de aktuelle fagområdene.

Innen sommeren vil arkivet med største sannsynlighet ha tre ansatte med PhD,

Allerede i morgen disputerer Bjørn Tore Rosendahl som den første i historien ved UiA med en avhandling i historie om nettopp krigsseilerne.

 

Framtidsrettet fredsarbeid – basert på

demokrati, frihet og menneskeverd.

 

NY EPOKE
 

Denne dagen kaller vi starten på en ny epoke. Og framtiden er like ukjent for oss alle. Det tar imidlertid ikke fra oss ansvaret for framtiden. Den skapes og springer ut av den tiden vi lever i nå.

Framtidsperspektivet er, som alltid, en blanding av trusler og muligheter. Og framtidsperspektiv handler ofte om håp, eller mangel på håp.

I 1946 ble det utgitt en diktsamling som heter «Om Håbet». Det er i denne samlingen, utgitt tre år etter hans død, at Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen» står.  Jeg siterer noen linjer:

 

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

 

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

 

Skaper du menneskeverd, skaper du fred!

 

Håp for framtiden er nært knyttet til en grunnleggende respekt for menneskeverdet. Menneskeverdet er dypest sett den moderne etterkrigsverdens svar på utfordringen fra totalitære regimer. Den gang da Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948 var det fascismen og nasjonalsosialismen som utgjorde de historiske bakteppet.

I dag ser vi tendens til både denne type bevegelser og forsøk på å etablere totalitære regimer hvor det ikke er plass til det mangfold og demokrati vi setter så høyt.

 

I møte med framtiden skal vi fortsatt lære om og av fortiden. Men like viktig blir det å lære av framtiden. Vi står på mange vis overfor en mer og mer påtrengende utfordring: Hvordan møter vi framtiden når tidligere måter å tolke virkeligheten på kommer til kort. Hvordan møter vi framtiden når kartet vi har med oss ikke stemmer med terrenget?

 

FN,s bærekraftsmål må forstås i en slik sammenheng. De tegner et manøvreringskart basert på en forståelse av framtiden. Disse er vi som freds- og menneskerettighetssenter også forpliktet på. Og ett av målene, nr 16, er Fred og rettferdighet

 

Vårt bidrag vil være å være tro mot vårt oppdrag og holde fokus på de grunnleggende verdiene nedfelt i formålsparagrafen; demokrati, frihet og menneskeverd. Og det er menneskeverdet, den enkeltes ukrenkelige verdi, som er bunnplanke og bærebjelken. Det er umulig å leve i frihet dersom det grunnleggende menneskeverd ikke respekteres.

 

Dere passerte og la forhåpentligvis merke til et kunstverk i inngangspartiet. Hvis ikke får dere ny sjanse når dere skal hjem igjen.

 

Kunstverket heter Respectare, se om igjen eller på nytt. Kunstneren heter Bente Sommerfeldt Colberg. Respectare står der som en stadig påminnelse og utfordring for alle som kommer til å gå inn og ut av dette senteret.

Vi må stadig se verden og hverandre på nytt for ikke å låses fast i oppfatninger som blir til fordommer.

 

Det grunnleggende menneskeverdet omfavner ikke bare eller først og fremst den eller de vi er like eller enige med. Menneskverdtanken inkluderer og respekterer på tross av alle forskjeller. Menneskverdtanken motvirker at fordommer fanger oss i fastlåste posisjoner i møte med de vi er annerledes i forhold til!

 

Skaper du menneskeverd, skaper du fred!

 

 

 

 

 

 

I næringsliv heter det at den som ikke vokser, vil dø.

I idretten må man stadig bli bedre for å være den beste.

Menneskeverdet og den enkeltes verdi er grunnleggende og absolutt. Det kan ikke graderes.

Denne forståelsen må stadig utvikles, hvis ikke vil den svekkes.

Det eneste som går av seg selv, er forfallet. Og forfallet livnærer seg av likegyldigheten.

Derfor vil Arkivet freds- og menneskrettighetssenter i alt sitt virke ha ett overordnet fokus:

Større rom for menneskeverd.