Månedens bokanbefaling oktober 2009
“Lessons” of the past. The Use and Misuse of History in American Foreign Policy, av Ernest R. May
Hva kan man lære av historien, og lærer vi av historien? Dette er sentrale spørsmål for de fleste historieformidlere, så også oss på Arkivet. I denne boka skrevet allerede i 1973 viser Harvard-professoren Ernest R. May hvilken rolle historien har spilt i utformingen av sentrale beslutninger i amerikansk utenrikspolitikk.
Boka bygger på tre teser:
1. At utenrikspolitiske beslutninger ofte bygger på hva man tror er historiens lærdom.
2. At beslutningstakerne ofte anvender historien på en dårlig måte.
3. At historien kan anvendes bedre ved hjelp av profesjonelle historikere.
May bruker følgende fire eksempler når han skal belegge sine påstander: avslutningen av 2. verdenskrig, starten på den Kalde krigen, Korekrigen og Vietnam-krigen. Det som slår en er hvor lett det er å bruke den siste erfaringen som det eneste erfaringsgrunnlaget når man skal ta historien til hjelp. Tydeligst går dette fram når man i 1943 starter planleggingen med utgangspunkt å unngå alle feil fra 1918 og tiden etter forrige krig. May viser elegant hvordan dette blindet Roosevelt fra å se at det nå var en annen virkelighet, og at erfaringene fra tiden etter Napoleonskrigene kanskje hadde vært mer nyttige å lære av for å skape en bedre fred.
Men det krever historiekunnskap å se slikt. Og det er vel også det som er mye av poenget med boka; å vise viktigheten av historiekunnskap og anvendelsen av denne i praktisk politikk. For å demonstrere dette videre, analyserer forfatteren ulike forsøk gjennom historien der luftbombing har vært anvendt for å skape fred, eller ”Bombing for peace” som kapittelet i boka heter. Bakgrunnen er den manglende militære og politiske effekten den amerikanske bombingen av Nord-Vietnam hadde under Vietnam-krigen. Ved å gi eksempler på tidligere vellykkede og mislykkede resultat av ”Bombing for peace”, finner han et felles suksesskriterium: I regimer som bombes må det være en mulighet for endring i ledelsen hvor personer som ikke er bundet av tidligere politikk kommer inn. Slik historisk bevissthet mener forfatteren dermed å vise kan være av avgjørende betydning i spørsmål om krig og fred.
Ettersom boka er skrevet i 1973, er ikke alle sidene ved den like interessant. Men de historiske eksemplene og metodene Ernest R. May bruker for å vise hvordan man kan - og ikke bør - lære av historien, gjør at dette likevel er en svært spennende bok om et tema som er minst like aktuelt i dag som i 1973
Anbefalt av: Bjørn Tore Rosendahl