Månedens bokanbefaling oktober 2007
En kvinne i Berlin
Dagboknotater fra 20. april til 22. juni 1945
I denne boken får vi et innblikk i hvordan den kvinnelige delen av sivilbefolkningen opplevde russernes inntog i Berlin våren 1945. Så mange som 135 000 kvinner ble trolig voldtatt av russiske soldater etter Berlins fall. 10 000 døde, de fleste for egen hånd. Men mange overlevde og levde videre, som den anonyme dagbokskriveren av En kvinne i Berlin.
Dagboknotatene er fra våren 1945 da det tredje Riket brøt sammen og russerne inntok Berlin. Boken kom ut første gang på engelsk i 1954 og på tysk i 1959. Den tyske utgaven ble etter kort tid trukket tilbake fordi tyske kvinner følte seg tråkket på og fratatt all ære. Den anonyme forfatteren bestemte da at hun ikke vil se boken utgitt igjen så lenge hun levde. I 2001 døde hun 90 år gammel. En ny revidert utgave kom ut i 2005. I bokens forord skriver Anthony Beevor: ”Boka er en av de viktigste personlige beretningene som noensinne er skrevet om effekten av krig og nederlag,»
Dagboken er trolig skrevet av journalisten og forlagsmedarbeideren Marta Hiller. Hun var en velutdannet kvinne tidlig i trettiårene fra et borgerlig hjem. Hun skildrer hvilke utfordringer kvinnene møtte på mange ulike områder: alt fra hvordan de strevde for å skaffe seg mat og husrom til hvordan de desperat prøvde å unnslippe soldatene. Og notatene gjør et uslettelig inntrykk på grunn av de dramatiske rammene de er skrevet under. Dette er ikke ettertidens erindringer, men daglige rapporter fra en kvinne som ikke vet hva morgendagen vil bringe. Forfatterens språk forandres i takt med de ytre hendelsene. I begynnelsen er notatene kontrollerte og nøkterne betraktninger om dagliglivet i restene av storbyen Berlin. Nye samfunnsstrukturer trer fram fra ruinene. Hvert tilfluktsrom får sine egne uskrevne regler. Midt i all grusomheten oppstår også en solidaritet og fellesskapsfølelse.
Men etter hvert som nederlaget er et faktum, og Berlin ligger i ruiner, kan man gjennom notatene lese den sult og desperasjon som omgir de overlevende. Den tidligere så rasjonelle fortelleren, forklarer nå om nødvendigheten av å stjele mat og begå andre ulovligheter. Samtidig reflekterer hun over at menneskene i sin nød blir mer lik dyr enn mennesker.
Etter hvert som den beryktede Røde armé rykker nærmere Berlin, begynner ryktene om de ”usiviliserte” russerne å spre seg blant Berlinerne. Ryktene viser seg å være sanne og spesielt kvinnene har mye å frykte. Forfatteren beskriver nøkternt og uten de store følelser hvordan hun og andre kvinner blir utsatt for systematisk voldtekt. Krigsvoldtektene som fant sted etter Berlins fall har vært et tabubelagt tema helt inn i vår tid. Den anonyme kvinnen forteller da også om hvordan enkelte kvinner fortrenger grusomhetene de blir utsatt for. Mens andre kvinner danner nettverk hvor de deler opplevelsene med hverandre. For å klare og snakke om overgrepene utvikler kvinnene en egen sjargong basert på galgenhumor og tabuord. Dagbokforfatter er sikker på at det er fordi hun skriver ned sine tanker i dagboken hun klarer overleve mentalt denne tiden.
Etter hvert begynner kvinnene og omgås russerne, også sine overgripere, sosialt. De ser det som en måte å overleve på. Av russerne får de mat til å stille sulten og sprit til å bedøve tankene med. Ved å ha faste russiske husvenner, holder de også andre overgripere på avstand. Forfatteren ser samtidig det hele utenfra og stiller spørsmål om forskjellen mellom henne og en prostituert. Hun kommer fram til at dette er noe hun må gjøre for å overleve. Hun har ikke noe valg.
Boken gir et unikt bilde av krigens ukjente ofre og gir et sterkt og rystende vitnesbyrd om krigens hverdag
En kvinne i Berlin
Dagboknotater fra 20. april til 22. juni 1945
N.W. Damm&Sønn
Anonym
Anbefalt av Gro Kvanvig