Månedens bokanbefaling mars 2008
”Før Jugoslavia og etter”
av Svein Mønnesland
Stiftelsen Arkivet har siden starten fokusert på å løse og forebygge konflikter. Våre nasjonale konflikter kan mange ganger virke vanskelige og kompliserte. Da kan det være en trøst å se til andre land som sliter med etniske og religiøse konflikter av en helt annen størrelsesorden.
Jugoslavia var et slikt land. Svein Mønnesland gir i sin bok ”Før Jugoslavia og etter”, en levende skildring av de problemer som dette landet har slitt med og som fortsatt ulmer under overflaten. For øvrig er ikke Jugoslavia et land lenger. Det var geriljalederen Tito som samlet en rekke av de tidligere statene på Balkan til ett Jugoslavia etter siste verdenskrig. Tito styrte med hard hånd. Da han døde i 1980, begynte oppløsningstendensene som nå 27 år etter er blitt til de selvstendige statene Slovenia, Makedonia, Kroatia, Bosnia og Montenegro. Og den siste provinsen, Kosovo, har i disse dager revet seg løs og kreve selvstendighet. Serbia, som var den største og dominerende delstaten i det tidligere Jugoslavia og det administrative sentrum for landet, er nå sterkt redusert i flateinnhold og har mistet både sin dominerende stilling og sin adgang til sjøen.
Den løsrivelsesprosessen har kostet hundre tusener livet, og store folkegrupper er fordrevet fra sine hjem. Årsaken er dels av etnisk og dels av religiøs karakter. Den jugoslaviske forfatteren Ivo Andric, har fanget inn situasjonen i noen få linjer:
Den som i Sarajevo ligger våken om natten og ikke får sove, kan høre de store klokkene i tårnene slå timeslagene. Tungt og sikkert slår klokkene i den romersk katolske katedralen. Den er to. Over et minutt senere melder den ortodokse kirkeklokken seg med en noe svakere, men gjennomtrengende lyd, og slår sine to slag. Litt etter den igjen kommer de dumpe, fjerne slagene fra klokketårnet, sahat-kula, ved den store Beg-moskeen, og der slår klokken elleve, elleve spøkelsesaktige slag, tyrkiske slag, etter deres merkelige tidsregning fra fjerne, fremmede egner av verden. Jødene har ikke noen klokke som slår, men gud må vite hvor meget klokken er hos dem, hvor mye den er etter den sefardiske og hvor mye den er etter den askenasiske tidsregning. Også om natten når alle sover, våker denne forskjellen, denne ulikheten mellom disse menneskene, som om dagen arbeider, morer seg, sørger og holder faste etter fire forskjellige kalendre, men sender sine bønner og ønsker til en og samme himmel på fire forskjellige kirkespråk. Og denne forskjellen, undertiden synlig og åpenlys og undertiden skjult og usynlig, ligner alltid på hatet og er ofte identisk med det – Det ligger hele stormer, hele orkaner av oppdemmet hat, som bare venter på det rette øyeblikk til å bryte løs.
Problemene er neppe løst ved at det gamle Jugoslavia er delt opp i syv selvstendige stater. Landet er et lappeteppe av etniske minoriteter i de fleste regioner, og oppå dette ligger et religiøst lappeteppe som ikke er identisk med det første. Det tidligere Jugoslavia besto av mer enn 25 forskjellige etniske grupper, Ennå er det etniske minoriteter i alle de nye statene, selv om det har vært ”etnisk rensing”, og selv om millioner mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem.
Sven Mønneslands bok gir en glimrende beskrivelse av dette landets historie, helt frem til de siste hendelsene som ennå venter på sin avklaring.
Anbefalt av Yngvar Johnsen