Månedens bokanbefaling mai 2010
Mussolini var Italias fascistiske diktator, svært begavet, svært populær og som mange italienske ledere altfor glad i makt. "Jeg vil bestemme!" var mottoet hans.
Til Henry G. Frankfurts berømte definisjon av bullshiteren synes knapt noen å passe bedre enn Benito Mussolini (1883-1945). Den fascistiske diktatoren ledet Italia i to tiår fra 1922. Med suveren likegyldighet overfor sannheten ordstyrer han en hendelsesløs og triviell tid, der alt holdes sammen av imaginære nyheter. Den sensasjonelle fortellingen blir verktøyet som konsoliderer styreformen. Den retoriske alkymisten er selv uten egne overbevisninger eller langsiktige mål. Göran Hägg fanger i biografien «Mussolini: En studie i makt» denne skinndramatikken med distansert fortellerstil. Det var den allmenne politiske splittelsen i Italia som ga rom for en besluttsom maktspiller, en midtens mann som evnet å snu kappen etter vinden. Togene går riktignok i rute og de pontinske myrene grøftes, og iblant erklærer Il Duce krig med sin altfor svake armé i ryggen. Viktigere var nyhetene som forførte folket til handlingsløshet: med teatrale taler og gester avskaffer han julen i en kritisk situasjon, i en annen nyttår ...
Biografien tegner bildet av en intelligent, ung sosialist og radikaler som lenge søker sin flokk. Den karismatiske Benitos utallige kvinnehistorier noterer Hägg like besnæret som nøyaktig. Vi følger hans lederskap, regimets fremvekst og beskjedne reformer. Etter at diktaturet nådde toppen av sin popularitet på midten av trettitallet, fulgte en rekke utenrikspolitiske eventyr, ikke minst støtten til Det Tredje Riket. Regimet rakner, og Mussolini ender opp som marionett for de tyske okkupantenes krigsforbrytelser.
De samlede ulykkene som Mussolini påførte Italia, gjennom maktfullkommenheten, brutaliteten, ikke minst de koloniale overgrepene, er umålbare. Kanskje lar Hägg ham slippe for billig unna i sin iver etter å skille den italienske fascismen fra det tyske broderregimet. Selv om denne boken bygger på andres kildestudier, er den likevel et høyst betimelig og leseverdig bidrag for å forstå diktatoren og hans historiske epoke, men også psykologien i en tid da tom retorikk var alt.
Anbefalt av Stein Chr Salvesen