Månedens bokanbefaling juni 2009
«Teaching history for the common good» av Keith C. Barton og Linda S. Levstik
Historieformidlingen på Arkivet er viktig, hører jeg mange si. Men hvorfor er historien viktig å fortelle? Og hvordan skal historien formidles slik at de gode hensiktene med å fortelle den blir oppfylt?
Slike spørsmål forsøkes besvart i boka «Teaching history for the common good». Forfatterne Keith C. Barton og Linda S. Levstik er begge amerikanske, med professorater i henholdsvis University of Cincinnati og University of Kentucky. Deres utgangspunktet er at teori og forskningsbasert empiri rundt elevers historiebevissthet kan korrigere de mange udokumenterte påstandene og lite funderte holdningene som ofte knytter seg til den offentlige debatten om historieundervisningen i skolen.
En av bokas styrker er at den gir en del gode begreper og rammeverk for å diskutere hva som er god og riktig historieformidling. Dette inkluderer blant annet beskrivelsen av de fire forskjellige prinsippielle tilnærminger til historie. Dette kan handle både om formidlingsform, men også om hva slags læringsmåte elevene selv skal jobbe etter. De fire tilnæringene er følgende:
1. Identifikasjon - aktualisering til nåtid, historiebevissthet
2. Analytisk - årsaker, konsekvenser, kildekritikk
3. Moralsk respons - standpunkt til fortiden, f.eks. mot slaveriet og Holocaust
4. Utstilling - lage offentlige framvisninger
Flere av disse tilnæringene vil ofte gå inn i hverandre og er ikke alltid lett å skille. Men når man f.eks.skal fortelle om historien til Arkivet eller om jødenes skjebne under 2. verdenskrig, er det viktig å være bevisst hva man egentlig vil – og da er et slikt begrepsapparat nyttig.
En annen nyttig side ved boka er dens drøfting av bruken av individuelle fortellinger. I Gestapo-kjelleren brukes dette bevisst og mye. I «Teaching history for the common good» ser forfatterne mange fordeler ved dette: for barn og unge virker det motiverende, det er lettere å forstå, og man kan også utvikle ansvarsfølelse når man lærer at det kan nytte hva enkeltmennesket gjør. Men boka viser også til farer ved ensidig fokus på individer i historieformidlingen. Det understrekes det selvsagte at det er umulig å helt leve seg inn i annen persons valg etc. Kanskje viktigere er advarselen om at man lærer å tolke alle hendelser ut fra person og ikke system. Dette vil kunne hindre elever å se og forstå institusjonelle og strukturelle problemer i dagens samfunn.
Dette argumentet henger også sammen med bruken av empatiøvelser i historieundervisningen. Også i dette spørsmålet havner forfatterne på den gyldne middelvei i konklusjonen. Boka skiller mellom to forskjellige måter å bruke empati i historieundervisningen. På den ene siden empati som et rasjonelt og fornuftsbasert verktøy for å forstå aktørenes perspektiver i en historisk handling. På den andre siden empati som en omsorgs- og følelesbasert øvelse der man bruker egne verdier, mål, holdninger etc. som utgangspunkt. Boka argumenterer for at begge empatiperspektivene er viktige for å fremme demokratisk medborgerskap. Men alene er de kontraproduktive. Forfatterne fremmer derfor «Perspective recognition» som et bedre og mer presist empatibegrep når man arbeider med historie, for å understreke at det ikke er mulig å fullt ut å ta inn andres perspektiver.
Koblingene mellom ulike sider av historiefaget og utviklingen av demokratisk medborgerskap er en av styrkene ved boka til Barton og Levstik. For eksempel leverer de gode argumenter og beskrivelser av hvordan man kan utvikle demokratisk dannelse gjennom kildestudier. Blant annet vises det til at arbeid med kilder kan gi ny og verdifull kunnskap som kan bryte ned fordommer og vrangforestillinger.
For dem som fortsatt er i tvil; dette er en bok som jeg vil anbefale til alle som vil fordype seg litt mer i hva og hvordan man kan og skal drive historieformidling, både i skolen og på andre aktuelle arenaer. Denne debatten handler om langt mer enn om 2. verdenskrig skal være med i læreplanene eller ikke. Spesielt interessant vil boka naturligvis være for dem som deler målsettingen om «Teaching history for the common good».
Anbefalt av Bjørn Tore Rosendahl
PS. Boka er å finne i Stiftelsen Arkivets fagbibliotek, sammen med blant annet flere andre spennende bøker innenfor fagfeltet historiedidaktikk og historiebevissthet.