Månedens bokanbefaling januar 2009
"Til siste slutt" av Alf R. Jacobsen. Jacobsen har skrevet en rekke bra bøker som handler om krigen i nord. ”Til siste slutt” føyer seg fint inn i rekken.
I denne boken gjør han rede for tilbaketrekningen av den tyske Fjellarmeen som sto under generaloberst Rendulics kommando.
Armeen hadde store styrker i finsk Lappland og på Kolahalvøyen. Ca 200 000 mann med tungt utstyr var i kamp med russiske styrker og senere med finske styrker under hele operasjonen. Tilbaketrekningen endte ikke før styrkene var på plass i forberedte kampstillinger i Troms innland og i Lyngenområdet. Hele operasjonen foregikk i en vintersesong fra oktober - 44 til våren -45. Når det i det hele tatt lot seg gjøre å flytte så store avdelinger på den korte tiden i det delvis veiløse, og helt jernbaneløse området, skyldes det fremragende stabsarbeide og en utrolig stridsmoral i de tyske styrkene. Flertallet av soldatene marsjerte til fots hele veien tilbake.
I Lappland kunne tyskerne i starten trekke seg tilbake uten omfattende krigshandlinger. Etter hvert ble imidlertid finnene nødt til å angripe baktroppene, uten at de klarte å skape vesentlige problemer. På Kola og i Øst Finnmark derimot presset russerne hardt inntil de tyske styrkene hadde kommet seg i trygghet vest for Ifjordfjellet før kong vinter slo til.
Jacobsen prøver å vise sammenhengen mellom retretten og den kampen som ble ført til havs med tyske fly og flåtestridskrefter mot allierte konvoier, samtidig som marinen skulle sikre evakueringen av materiell og tonnevis av krigsforsyninger sjøveien mot Troms. Parallelt viser han frigjøringen av Finnmark med russiske, og etter hvert, norske styrker. Til sammen blir det en litt for stor bit. Følgen er at fremstillingen blir oppbrutt og noen ganger lett fragmentarisk. Utviklingen av den norske aktiviteten får bare en harelabb, unntatt tragedien på Hopseidet. Til gjengjeld blir det nidingsverket meget grundig behandlet. Jacobsen har skaffet frem en del ny kunnskap om de hendingene. Han er tydelig forarget over at ikke andre har funnet frem til den informasjonen tidligere. Han mer enn antyder at daværende oberst Dahl hadde noe å skjule, og at det har hindret en bedre oppklaring. Ettertankens kranke blekhet tar i liten mon hensyn til ”the fog of war”
Boken har også sterke motforestillinger omkring Norges behandling av krigsrettssaken mot Rendulic. Besværingene går på ufullstendig etterforskning og manglende bevisfremleggelse. For meg ser innvendingene ikke særlig tungtveiende ut. Den brente jords taktikk kan forsvares innenfor krigens lover, og tyskerne drev ikke storskala gisselskyting i Finnmark slik Rendulics tropper hadde gjort i Jugoslavia. Dommerne i Nurenberg så derfor operasjonene i Finnmark som småplukk i en større sammenheng.
Jacobsen skriver lett og han har god evne til å dramatisere stoffet som allerede er dramatisk fra før. Kartskissene er for få og for grove til at de kan klargjøre begivenhetene. Hvis en ikke har detaljkunnskap om de geografisk forholdene, blir detaljene ofte diffuse. Det er for øvrig en svakhet han deler med Beevor i bøkene om Stalingrad og Berlin. En samlet vurdering er at boken gir et enestående bilde av tyskernes tilbaketrekningsoperasjon, men at det til tider blir litt uoversiktlig.
Flere bøker av samme forfatter;
Banesår
Scharnhorst
Rød august. Den virkelige historien om partisanenes skjebne.
Nikkel, jern og blod: krigen i nord 1939 – 1945.
Til siste slutt: skjebnedrama i krigens avsluttende fase.
Mistenksomhetens pris: Krigen om de hemmelige tjenester.
Muldvarpene i norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt.