Månedens bokanbefaling februar 2008
I natt gjelder det – av Magne Haugland
Det virker som om mange sørlendinger ikke har klart for seg de dramatiske hendelsene som fant sted i Flekkefjord og Eikenområdet under 2. verdenskrig. Spør man hva de forbinder med ordet Charhamton, så er svaret nølende og usikkert. Charhamton var kodeordet for operasjonen.
Ikke alle er klar over at 40 comandosoldater tilbrakte over en måned på fjellet nord for Hekkfjell i Eiken, uten at tyskerne hadde anelse om deres eksistens. Ikke alle vet at den dristige aksjonen som tok sikte på å kapre en hel tysk konvoi, sannsynligvis ble mislykket på grunn av slurv og ubetenksomhet fra en soldats side.
I Magne Hauglands bok er det gitt en detaljert beskrivelse av de dramatiske hendelsene som til slutt kostet 78 mennesker livet.
Starten på det hele var Odd Starheims kapring av kystruten Galtesund, som han førte over til England. En begivenhet som ble omtalt verden rundt i vestmaktenes presse. Tanken om å kapre en hel tysk konvoi dukket opp. Flere skip samlet seg regelmessig ved Andabeløy utenfor Flekkefjord, for å gå i konvoi forbi Jæren. Om man kunne kapre disse båtene på kveldstid i den mørke årstid, burde man kunne ha båtene godt ute i Nordsjøen før dagen grydde. Her kunne man få flybeskyttelse fra England til siste del av turen.
En dristig plan, men kanskje med større odds for å lykkes enn Tungtvannssabotasjen på Rjukan. Idèen ble godkjent på alle plan i London, og en nitidig planlegging og trening ble satt i gang. En natt nær jul 1942 ble en styrke på 41 personer satt i land på et øde, nedlagt bruk ved kysten vest for Flekkefjord. Her ventet de på første anledning. Da den kom feilberegnet de tiden det ville ta for å nå frem til båtene. De ville neppe være ute av kysten før dagslyset kom, og ville være et lett bytte for det tyske flyvåpen. Derfor dro de tilbake til hjemmestedet for å vente på neste anledning. Den kom noen dager etter. Ved det første forsøket var det imidlertid en av commandosoldatene som hadde mistet eller etterlatt noen engelske effekter. Disse fant tyskerne, og satte ut noen ekstra vaktposter. Vaktstyrken på land skulle elimineres ved ”silent killing”, men de nye vaktpostene oppdaget kaprerne og åpnet ild. Dette alarmerte båtene på havnen, og angrepet måtte avbrytes.
Styrken stjal noen båter og tok seg østover – over Fedafjorden til Listalandet. Etter en strabasiøs flukt havnet de til sist på en hytte på heiene innenfor Eiken, hvor de oppholdt seg i over en måned. Boken skildrer videre hvordan planene ble endret. Titangruvene i Sokndal skulle ødelegges og to torpedobåter skulle hente folkene etter aksjonen. Storm i Nordsjøen gjorde at båtene måtte snu, og styrken måtte selv prøve å ta seg over til England. Halve styrken kapret kystbåten Tromøysund, som ble funnet og senket av tyske fly morgenen etter. Den andre halve styrken fikk tak i en liten skøyte, og klarte å ta seg over til England.
Det hører med til tragedien at den båten som opprinnelig satte styrken i land, gikk på en mine på tilbaketuren til England. Neste hele mannskapet omkom.
Magne Hauglands bok gir en grundig presentasjon av hele denne tragiske lokale krigshistorie.
Anbefalt av Yngvar Johnsen