Månedens bokanbefaling desember 2008
DN-journalist og forfatter Bjørn Westlie vant Brageprisen med ”Fars Krig”. 24. november presenterte han boken på Arkivets åpne Bokdag. ”Fars krig” er en bok om farens krigshistorie – som også er blitt del av Bjørn Westlies egen historie
Boken handler om hvordan Bjørn Westlie nærmer seg farens historie. En historie han ikke har villet forholde seg til tidligere - til det har den vært for tynget av synd, anger, skyld og svik. ”Noe lå gjemt i ham som jeg ikke ville vite om. Det var bedre at ting ikke ble sagt», skriver Westlie.
Faren, Petter Westlie var frontkjemper og nazist. Han deltok i tyskernes angrep på Sovjetunionen, og sannsynligvis i massemord på jødene i Ukraina. Etter krigen og landssvikdommen fastholdt han at den krigen han hadde ført var riktig og han utviklet ekstreme rasistiske synspunkter. Faren representerer alt det Bjørn Westlie hatet. Han distanserte seg så langt fra faren som det er mulig, blir politisk radikal og meldte seg inn i AKP. Det oppsto et lengre brudd mellom far og sønn, hvor de ikke snakket sammen på flere år. Det Bjørn Westlie ikke visste var at faren snakket inn på kassett til ham. Han fortalte sin historie i håp om at sønnen en gang ville forstå hans drivkraft, hva som lå bak de valgene han tok da han vervet seg til tysk tjeneste i 1941.
”Fars krig” er en bok som treffer leseren på flere plan. Det sterkeste er historien om far og sønn. Om motsetningene og likhetene. Westlie tar oss med inn i sin egen private historie og forteller om hvordan farens krig har vært med å forme også ham som menneske. I tillegg forteller han historien om en ung manns oppvekst på Raufoss, om hvordan fascinasjonen til Hitler, Tyskland og nazismen tok til. Og hvordan faren vervet seg til tyskerne og siden ble sendt som soldat til Ukraina.
Bjørn Westlie har saumfart alle tilgjengelige kilder for å kunne sammenholde farens beretning med historiske fakta. Han har også reist i farens fotspor i Ukraina, der invasjonsstyrkene Petter Westlie tilhørte, gjorde seg skyldig i drap på hundretusener av jøder. Hvilken rolle spilte de norske frontkjemperne i dette folkemordet?
Gradvis gjenopptas kontakten mellom far og sønn. De snakker mye sammen om farens oppvekst på Raufoss, krigsopplevelsene. Sønnen ønsker å få svar på hvorfor? Men faren forstår ikke lenger hva det var som drev ham. Og han har dårlig samvittighet for dette med jødene. Det er mye han ikke lenger husker.
Boken handler ikke bare om farens krig. På slutten tar også Bjørn Westlie et oppgjør med seg selv. Han ser mye av faren i seg selv og de valgene han selv har gjort. Hvorfor ble de begge tiltrukket av altoppslukende og uforsonlige ideologier? «For den som underkaster seg et politisk prosjekt i den tro at det er det største og viktigste av alt, taper ikke bare seg selv, men kan også miste alt og alle», skriver Westlie.
Anbefalt av Gro Kvanvig