Månedens bokanbefaling august 2007
Nordfronten
Asbjørn Jaklin har skrevet en beretning om krigshandlingene i tiden 1940 til 1945 med et perspektiv på Nord Norge fra Majavatn til Litsafronten. Boken er organisert i en anekdoktisk form der de enkelte operasjoner fremtrer som uavhengige kapitler. Det gjør boken lettlest, men det fører også til at en mister noe av helheten og sammenhengen i dramaet.
Jaklin avdekker ikke noe nytt, etter som jeg kan se, men han presenterer hendingene på en fengslende måte.
Nordområdene sto som helt avgjørende i Hitlers bevissthet. Dette belyser Jaklin meget godt og innsiktsfullt.
Forsvaret av Norge ble en besettelse for Hitler. Det er ganske betegnede at han ikke ville bruke noen av de mange stasjonære divisjonene i Sør Norge da Dietl tryglet om forsterkninger til Litsafronten. Han sendte i stedet en bergjegerdivisjon fra Hellas. Den operasjonen tok en måned og engasjerte store ressurser til transport og omorganisering. De ressursene kunne vært brukt til langt farligere aksjoner mot de allierte.
På tilsvarende vis holdt han hardnakket på at store deler av u-båtflåten skulle disponeres til forsvar av norskekysten. Det gjorde han på tross av at admiralsstaben argumenterte sterkt for å bruke dem offensivt på østkysten av USA.
Da Dietl i det siste møtet med Hitler tok til orde for å disponere noen av okkupasjonsdivisjonene til kampene i øst, reagerte Hitler med raseri. Han slo i bordet og nektet å flytte noe fra Norge. Kysten skulle forsvares.
Det er vanskelig å si om denne besettelsen hos Hitler skyldtes hans egenproduserte forestillinger, eller om det var et resultat av Churchills engasjement for Plan Jupiter.
Aksjonen ved Majavatn, Telavåg og opprullingen av major Laudals organisasjon på Sørlandet ble nok opfattet som sterke indikasjoner på en forestående landgangsoperasjon mot Norge. Alle motstandsfolkene som ble arrestert under disse aksjonene ga klart uttrykk for at de ventet en alliert landgangsoperasjon med det aller første. Deres kontakter med agenter fra Storbritannia hadde gitt dem sikker tro at invasjonen sto for døren.
Raidene mot Måløy og Lofoten understreket og forsterket tyske bekymringer for et angrep mot Norge.
Hvis disse begivenhetene var avgjørende for Hitlers monomane holdning, kan tapene i motstandsbevegelsen ha betalt seg mangedobbelt i den felles innsatsen mot Nazi-Tyskland. Dette kan, sammen med handelsflåtens innsats, ha vært det største bidraget Norge ga i krigen.
Partisanenes innsats i Finnmark blir behandlet litt summarisk og overfladisk. Fremstillingen her yter nok ikke rettferdighet mot den dristige og omfattende virksomheten. Leserne bør heller ta for seg Fjørtofts beretninger om partisanene.
Aksjonene mot Tirpitz og Scharnhorst blir derimot fortalt med driv og engasjement. Forfatteren gjør også godt rede for den rollen disse to gigantene spilte i det strategiske bildet.
Anbefalt av Reidar Rykkje