Hvordan kunne det skje?

Hvordan kunne det skje? Spørsmålet gir svarassosiasjoner i ulike retninger. I sal 250 i Oslo tinghus prøver man å forstå hvordan det ufattelige kunne skje i Regjeringskvartalet og på Utøya.  Det er viktig at den tynne skorpen som har lagt seg over det nasjonalt blødende 22.7-såret ikke må få oss til å glemme. Vi som står på sidelinjen er også en del av det kollektive ansvarsbildet i den prosessen som ikke avsluttes med endelig domsavsigelse.

På Stiftelsen Arkivet har vi hvert år over 3000 besøkende ungdomsskoleelever. I løpet av det to timer lange opplegget støter elevene på det samme spørsmålet flere ganger: “Hvordan kunne det skje?” er en tematisk overbygning for omvisningen og undervisningen, og spørsmålet viser til grusomhetene som fant sted på Arkivet for 70 år siden. Elevene får høre fortellinger om hva som skjedde og får møte historien på nært hold. Hva var det som fikk noen til å gå til det skritt å torturere andre mennesker? I løpet av de tre årene Arkivet var en tysk politistasjon i Gestapos tjeneste, ble 318 mennesker grovt og systematisk torturert på dette huset i den hensikt å skaffe informasjon om illegalt motstandsarbeid. Elevene får høre fortellinger om torturens vesen, om hvordan tilsynelatende vanlige mennesker utførte grufulle handlinger rettet mot mennesker de mente var politiske fiender. 

Elevene blir i en undervisningsøkt etter omvisningen utfordret direkte på hva som kan motivere mennesker til å torturere. Som et aktuelt bakteppe vet vi at tortur som fenomen ikke tok slutt i 1945. I følge Amnesty foregår det systematisk eller sporadisk tortur i ca. 95 land den dag i dag. Det betyr at det som skjedde på Arkivet under andre verdenskrig ikke er et tema som hører fortiden til.

Er dagens 14-15-åringer i stand til å reflektere rundt et så krevende emne? Vi opplever ofte skoleklassene som åpne og reflekterende rundt spørsmålet Hvordan kunne det skje? Stikkordsvar som ofte går igjen er: vanskelig barndom, frykt, ordre, hjernevasking, propaganda, ideologi og nazistisk tenkning, sinne, rus, dehumanisering, forakt for menneskeverdet, sadisme. Ved å notere stikkordene på tavla, synliggjøres det komplekse forklaringsmønsteret som kan ligge til grunn for ekstreme handlinger rettet mot andre mennesker. Ett av disse stikkordene er sjelden nok alene til å utløse torturhandlinger, og langt fra alle gestapistene hadde samme motivasjons og drivkraft for sine handlinger.

Broen til nåtiden ligger godt forankret i denne refleksjonsøvelsen. Og det er her undervisningen ved Stiftelsen Arkivet uunngåelig har forandret fokuspunktet etter 22.7. Parallelt med at elevene jobber fram disse tavlene og diskuterer det som skjedde for 70 år siden, prøver andre intenst i en rettsal å forstå hva det var som fikk et menneske til å planlegge og utføre drapene på 77 mennesker i fjor sommer. Og elevene ser denne lenken. De beveger seg fort fra Arkivets mørke kjellerhistorie til Oslo tinghus’ pågående rettssak. På Stiftelsen Arkivet føler vi en forpliktelse til å jobbe med denne relasjonen mellom fortid og nåtid. Forakten for menneskeverdet opphørte ikke i maidagene i 1945, og vi opplever det som vår plikt å utfordre våre besøkende skoleklasser på hva som kan ligge i menneskesinnet forut for ekstreme handlinger. Både før og nå.  Mandatet vårt er ikke å gi svar, det er ikke å psykoanalysere og tolke hva gjerningsmenn føler og tenker. Aviskommentatorene har med vekslende hell tatt på seg den oppgaven. Vårt mandat strekker seg til å sette ord på ulike årsaker som kan forklare hvordan det kunne skje; være en arena for refleksjon. Elevene forstår at selv om hendelser sjelden kan eller bør sammenlignes direkte, er det menneskelige likhetspunkter, universelle krefter, som kan forklare handlinger og smerte påført andre mennesker. Vi kan bruke historien som en brikke til å prøve å forstå hvordan det ufattelige i enkelte menneskers handlinger i dag kan finne sted.

Det er viktig med kunnskap om fortiden for at vi skal lære av de feil som har blitt begått. Samfunnet har et ansvar for å hjelpe oppvoksende generasjoner til å knytte fortid og nåtid sammen. 22.7 tvinger fram aktive valg på dette området som skoler og undervisningsinstitusjoner som Stiftelsen Arkivet bør være seg bevisst. Relasjonen mellom fortidens mørke kapitler og nåtidens grusomheter blir tydelig når ideologiske avskygninger fra krigens dager finner veien til Oslo tinghus i 2012. Vi vil ta vår del av ansvaret overfor de ungdomsskoleelevene som kommer til oss og møter spørsmålet som utfordrer oss hele tiden: Hvordan kunne det skje?