Hør Mary Leimanns krigshistorie
I juli 2007 publiserer Rolf Andersen sin bok "Det glemte folket" sammen med Stiftelsen Arkivet og Agderposten. Det er en historie om den tyske tvangsevakueringen av Finnmark, basert på 12 tidsvitneintervjuer. En av disse 12 er Mary Leimann. Takket være et samarbeid mellom Stiftelsen neveragain.no og Norsk Rikskringkasting kan vi nå gi tilgang til hennes egne ord om de dramatiske hendelsene på Sørøya. Dette er et lydopptak laget for radio, illustrert med svart-hvitt-bilder tatt av Royal Navy i 1944.
Start intervjuet her.
Finnmark var den første delen av Norge som ble frigjort fra den tyske okkupasjonen. Allerede høsten 1944 gikk den Røde Armé over grensa fra Russland. Fortroppen i invasjonen var 250 norske soldater som skulle markere at dette var en frigjøringsoperasjon – ikke en ny okkupasjon.
Tyskerne begynte å iverksette den brente jords taktikk da de trakk seg tilbake. Befolkningen ble samlet og drevet sørover, mens alle hus og driftsbygninger ble brent. Mary Leimann oppholdt seg i Tana da evakueringen begynte. Hun nektet å bøye seg for de tyske ordrene, og tok i stedet til flukt.
Hun kom seg til Hammerfest, og derfra med båt over til Sørvær på Sørøya. Men der var det allerede tomt for folk. Noen hadde tyskerne tatt med seg – andre var rømt til fjells. I Nordsandfjordhula fant hun folk. 130 mennesker hadde gjemt seg der – fra spebarn til gamle mennesker. Hun forteller med sine egne ord hvordan det artet seg å leve der inne i kulde, fuktighet og dårlig luft på grunn av primusene som var det eneste de hadde å varme seg på.
Angivere
Med hjelp av norske angivere fant tyskerne fram til hula, og kom for å tvinge befolkningen med seg. Mary klarte igjen å stikke seg bort i forvirringen som oppsto da folk skulle tvinges om bord i båtene. Hun grov seg ned i tengen som lå i et langt belte i fjæra fordi det var fjære sjø. Før hun kunne klare å rømme videre hadde vannet steget – så hun var gjennomvåt da hun kom seg videre.
Hun fikk imidlertid kontakt med andre norske ungdommer som hadde klart å stikke seg vekk – og ikke lenge etter fikk de kontakt med den norske fortroppen som hadde rykket fram alene etter at den sovjetiske hovedstyrken hadde stanset ved Tana. De ble alle innrulert i Hæren, fikk utdelt våpen og skarpe skudd – og fikk litt instruksjon om hvordan utstyret skulle brukes før de ble satt i tjeneste.
Mary ble i løpet av den vinteren en av svært få norske kvinner som har vært stridende i krig. I mars året etter kom de i kraftige trefninger med tyske styrker som vendte tilbake på raid mot de spredte norske styrkene på Sørøya. I løpet av disse kampene opparbeidet Mary seg anerkjennelse som en skarpskytter av rang. De utrente ungdommene påførte styskerne betydelige tap fra sine poster oppe i fjellsidene.
Samarbeid
Denne historien er ikke en film, men et illustrert lydopptak. Det ble gjort av Nrk Finnmark i forbindelse med 25-årsjubileet for frigjøringen i 1965. NRK har gitt Stiftelsen neveragain.no rettighetene til å publisere det på denne måten i 2007. Fotografiene som illustrerer intervjuet er opprinnelig britiske, tatt av Royal Navy under en aksjon inn til Sørøya for å hente overlevende etter de tyske herjingene. Det er Norges Hjemmefrontmuseum som har rettighetene til disse bildene, og som har gjort dem tilgjengelige for publisering på denne måten.
Kostnadene til redigering, kryptering og publisering er inntil videre dekket av midler fra Vest-Agder Fylkeksommune og Kristiansand Kommune. Det arbeides med finansiering av disse kostnadene slik at Mary Leimanns beretning kan bli værende tilgjenglig også for framtida.
”Det glemte folket”
Les mer om Rolf Andersens bok her