Holocaustdagen

Skolemarkeringen i Kristiansand

Årets markering av Holocaustdagen bygger på samme lest som de siste årene. Rammene er de samme, elevantallet er fremdeles over 600, og hele arrangementet foregår i og rundt Fønix.

Trond Blattmann åpner dagen i Fønix 1 hvor alle er samlet. Så møter elevene Mona Levin og hører fortellingen om en jødisk familie på flukt. Etter dette avsluttes åpningsseansen med teaterstykket Kuan Yin – en enakter som utspiller seg i Berlins ruiner mot slutten av krigen og handler om å leve og overleve.

Elevene deles i to grupper hvor den ene halvparten blir sittende og ser den tyske filmen Napola. En film om nazismen og Hitlers elitedyrkning, en sterk beretning som forhåpentligvis vil treffe ungdom på samme alder som filmens hovedkarakterer. Den andre halvparten rullerer mellom fire ulike stasjoner som også i år er representert ved Stiftelsen Arkivet, Røde Kors, FN-sambandet Sør og Forum för levande historia fra Stockholm.

Stiftelsen Arkivet tar utgangspunkt i historien til jødene på Agder. Hvem var de? Hva skjedde med dem da krigen nærmet seg – og brøt ut? Røde Kors vil fokusere på fordommer gjennom et helt nytt opplegg. FN-sambandet Sør trekker linjene mellom Auschwitz og Kongo og utfordrer elevene på: Hvordan er det mulig? Og bryr vi oss i dag? Siste stasjon er det Marcel Rådström fra Forum för levande historia i Sverige som tar opp tilskuerrollen: Over alt finnes tilskuerne som ser, men kanskje ingenting sier. Om de hadde handlet annerledes, hva hadde skjedd da?

Alle elevene skal gjennom det samme programmet. Halvveis vil derfor gruppene bytte om, mellom formidlings-stasjoner og kino.

I våre markeringer legger vi vekt på at dagen både skal være en minnedag knyttet til Holocaust og at vi følger regjeringens oppfordring til skolene om at markeringen av Holocaustdagen også skal være et ”ledd i skolens holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering”. Metodisk har vi valgt å satse på opplegg som skal berøre, provosere eller engasjere. Og de skal alle føles aktuelle for en 15-åring fra Kristiansand. Viktigst er det kanskje likevel at 15-åringene får følelsen av å være med på noe viktig noe når så mange samles på en gang.

For å sikre et vellykket arrangement, bør skolene som deltar gjennomføre et for- og etterarbeid som kan knyttes opp mot Holocaustdagen sitt innhold – både mht. den historiske og den aktuelle konteksten.

Lenger ned på siden følger flere mulige undervisningsopplegg som kan brukes av alle ungdomsskoler og videregående skoler som ønsker å markere Holocaustdagen. Dessuten vil det under www.holocaustdagen.no publiseres en rekke andre nasjonale og internasjonale læringsressurser som kan brukes i forbindelse med denne dagen. Dette er en nasjonal nettside Stiftelsen Arkivet har fått i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å etablere som ressurs for andre skoler og lærere som ønsker å markere denne viktige dagen.

Tidligere markeringer

Holocaustdagen ble første gang markert i Kristiansand i 2006, da Stiftelsen Arkivet og Havlimyra skole hadde en enkel markering utenfor ”jødebutikken” i Dronningensgt. 56. Siden har markeringene vokst i omfang og kommet inn i en fast ramme. I 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 har Stiftelsen Arkivet, Vest-Agder Røde Kors og Skoleetaten i Kristiansand samarbeidet om større markeringer i Kristiansand sentrum med henholdsvis 300, 500, 600 og 640 elever som aktive deltakere. Formidlingen har inneholdt alt fra musikk, gateteater, apeller, svenskesuppe og skolekino, og den har blitt fulgt opp på skolene i etterkant. Etter 2009-markeringen er det nok mange som husker møtet med Edith Notowicz - en overlevende fra Auschwitz, og hennes klare og enkle budskap om ikke å hate.

Historikk om jødene fra Agder og Holocaust

De fleste norske jøder bodde i Oslo eller Trondheim, men noen bodde også i Agder. Les mer I høst kom Stiftelsen Arkivet ut med boka "Jakten etter jødene på Agder. Fortellinger om det sørlandske holocaust". Denne boka gir en enda bedre overikt over jødene i Agder under krigen og deres skjebne. I tillegg har den flere spennende historier om enkeltmenneskene som ble utsatt for holocaust, også her i Agder.

Forslag til undervisningsopplegg for Holocaustdagen der:

elevene skal reflektere rundt vanskelige etiske og moralske dilemmaer
spørsmålene skal bidra til å belyse hvor vanskelige ulike valg kan være
de historiske dilemmaene gir konkrete perspektiver på dagsaktuelle problemstillinger knyttet til mobbing og rasisme

Les mer

Film

Mange filmer egner seg godt til undervisning knyttet til Holocaust. Pianisten i opplegget vist ovenfor er en av dem. For elever på videregående kan dokumentaren "Mannen som elsket Haugesund" være fin å bruke som et utgangspunkt for å diskutere hvordan man forholder seg til personer i lokalmiljøet som er annerledes. Filmstudieark til dokumentaren finner du her.

I forbindelse med Holocoust-dagen og utdelingen av Benjaminprisen, har Utdanningsdirektoratet og Kristiansand Interkommunale AV-sentral satt sammen 2 DVD med tilsammen 6 tidligere TV-program fra NRK og TV2 om rasisme. Les mer om dette her.

HL-senteret med interaktivt kart og folkemordinformasjon

HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) har utviklet et interaktivt, nettbasert kart om Holocaust i Norge. I kartet er en rekke personer markert med ikoner, plassert på adressen der de bodde. Personene i kartet er tatt med enten fordi de deltok i, ble utsatt for, eller på andre måter var involvert i utryddelsene. Til bruk sammen med kartet har HL-senteret utarbeidet arbeidsoppgaver for ungdomstrinnet og videregående skole. Kart med oppgaver finner du her. Dersom man ønsker å finne utfyllende og troverdig informasjon om Holocaust og andre folkemord, kan vi anbefale nettsiden www.folkemord.no som også HL-senteret står bak.