Arkivets historie
Voldsorgiene på Statsarkivet i Kristiansand hører til okkupasjonstidens mørkeste kapitler i Sørlandets historie.
Anført av sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet i Kristiansand, SS-Hauptstumfuhrer og kriminalkommisar Rudolf Kerner, overtok Sipo/SD Arkivet som hovedkvarter for det tyske sikkerhetspolitiet (Gestapo) i slutten av januar 1942.
I løpet av krigsårene satt over 3.500 sørlendinger arrestert på Arkivet i mer enn fire dager. Mange fikk møte det tyske sikkerhetspolitiets forhørsmetoder i form av tortur og pinsler. Over 400 ble hardt og regelmessig torturert. 162 omkom i konsentrasjonsleirer eller ble henrettet. Disse har fått sitt navn på bautaen utenfor bygningen.
Arkivet var kjent som "Skrekkens hus" og "Torturens høyborg" langt utover landets grenser. Grininfangene gav Arkivet status som landets mest beryktede sted for tortur, fysisk og psykisk vold. Arkivet er det eneste bevarte Gestapo-hovedkvarter i Norge, og fremstår i dag nesten autentisk.
Etter 2. verdenskrig ble bygningen igjen tatt i bruk som statsarkiv, frem til det nye statsarkivet på Gimle ble tatt i bruk i 1997. Huset ble da stående tomt i en periode.
Aksjonskomiteen for Arkivet ble formelt stiftet i Kristiansand den 9. januar 1998 som en spontanreaksjon på meldingen fra Statsbygg i desember 1997 om at eiendommen skulle lyses ut for salg på det åpne marked.
Både krigsveteraner, samfunnsengasjerte mennesker og historisk interesserte personer reagerte kraftig på opplysningen og på den historieløsheten som var vist i forhold til nazi-tyranniet og de mange som ennå lever og har åpne sår og bitre minner fra umenneskelig mishandling og grov tortur under okkupasjonen da Statsarkivet var Gestapo-hovedkvarter.
Heldigvis stoppet Arbeids- og administrasjonsdepartementet det planlagte salget i påvente av et lokalt initiativ for bevaring og bruk av eiendommen, etter spørsmål i Stortinget den 17. desember 1997 frå Aud Blattmann.
Aksjonskomiteen fulgte opp med den første idèskissen til departementet etter møtet den 9. januar 1998.
Bygningen i Kristiansand er den enaste her i landet som på denne måten kan tilbakeføres til bruken i krigstida og så innpasses til helt aktuelt og fremtidsrettet fredsarbeid og konfliktløsing i vid forstand.
I dag fremstår Arkivet som et dokumentasjons- og utdanningssenter om krigsårene 1940-45, og et senter for fremtidsrettet freds- og konfliktforebyggende arbeid og samlokalisering av humanitære organisasjoner.
Hensikten ved å gjenskape deler av Gestapo-hovedkvarteret er å gi bilder av virksomheten og atmosfæren ved Arkivet i perioden 1942-45. Dette for bedre å synliggjøre resultatet av totalitære ideologier. Med disse grusomheter som resonansbunn, er Arkivet i dag blitt et senter for fredsarbeid, menneskeverd og samfunnsforståelse. Betydningsfulle organisasjon som Røde Kors, Redd Barna, FN-sambandet, Amnesty International og ARC-aid er eksempler på Arkivets folkelige engasjement. Det gamle "Skrekkens hus" fått en ny og fremtidsrettet rolle.
Vårt ønske er at historien skal hjelpe oss til bedre å forstå samtiden, samtidig som at kampen om menneskets verd og rettigheter stadig må tilkjempes av nye generasjoner.
De humanitære organisasjonene som holder hus på Arkviet har nærmere 20 ansatte og et stort frivillig engasjement. Stiftelsen Arkivet er i ferd med å markere seg som en betydelig aktør innen historieformidling og menneskerettighetsarbeid på Sørlandet.