Gestapistene på Arkivet
Rudolf Kerner
SS-Hauptsturmführer/kriminalkommissar Rudolf Kerner, ble født 21. februar 1910 i Saarbrücken. Han ble døpt og konfirmert i fødebyen. I ungdommen tilhørte han den katolske kirke, men meldte seg senere ut.
Kerner tok eksamen artium i Saarbrücken i 1930. Han gikk deretter ett år i lære på Schufachscule i Pirmasens i Phalz. Deretter var han ett år volontør i firmaet ”Ela” i Saarbrücken. Fra 1932 til 1936 arbeidet han i skoforretningen til sin mor. Forretningen ble da solgt og Kerner søkte seg inn i politiet. Han ble antatt som elev ved statspolitiet i Saarbrücken.
1. juli 1937 avla han prøven for opptak ved Det Kriminaltekniske Institutt i Berlin (senere forandret til Führerschule). Etter å ha tatt eksamen reiste han tilbake til Saarbrücken, hvor han oppholdt seg til februar 1938. Der gikk han i lære ved kriminalpolitiet og ved Polizeipresidium. I februar 1938 ble han sendt til Berlin, hvor han ble elev ved Führerschule (se ovenfor).
Etter endt eksamen ble han utnevnt til hjelpekriminalkommissar og beordret til Staatspolizeistelle Linz med virkning fra 1. mars 1939. Der hadde han et halvt års utdannelse – praksis – som hjelpekriminalkommissar. Han ble så utnevnt til kriminalkommissar på prøve. Han arbeidet deretter et halvt år som hjelpereferent hos avdelingslederen i Staatspolizei.
1. februar 1940 ble han forfremmet til kriminalkommissar og fikk en egen referentstilling. Denne avdelingen hadde som oppgave å arbeide saker mot marxister og kommunister. I denne avdelingen var det lite å foreta seg. Han fikk så tildelt et særreferat og foretok etterforskning i homoseksualitets- og fosterfordrivelsessaker. Han hadde flere større saker til etterforskning på det homoseksuelle området, særlig i klostre og blant Hitler-jugend.
I begynnelsen av juli 1940 fikk han ordre om å reise til Wiesbaden. Der ble han utnevnt til SS-Oberstumführer og ble så viderebefordret til en Einsatzkommando i Metz i Lothringen. Her ble han beordret til Diensstelle Diedenhofen. Han fikk da i oppdrag å lede en spaningskommando i St. Diziers. Arbeidet bestod i å føre kontroll med alle evakuerte lothringer, som etter planene skulle tilbake til Lothringen etter krigen. De personer som var ettersøkt av politiet ble sendt til Metz.
Dette arbeidet opphørte 1. mars 1941. Da ble hans beordret til sikkerhetspolitiet i Metz. Der var han stasjonert til midten av juli samme år, da han ble beordret tilbake til Linz. Etter å ha hatt ferie til omkring 30. juli, fikk han ordre om å holde seg klar til å overta en eller annen Einsatzkommando.
Han ventet til 30. august. Da fikk han ordre om å melde seg snarest mulig i Oslo. Dit ankom han 3. september 1941, og ble beordret til leder for Sikkerhetspolitiet i Kristiansand. Han innehadde denne stillingen fram til kapitulasjonen i 1945.
Rudolf Kerner ble medlem av NSDAP i 1935.
Friedrich Wilhelm Meyer
Friedrich Wilhelm Meyer ble født i Osnabrück. Han gikk i lære som lagerbetjent ved en tekstilfabrikk etter å ha tatt middelskoleeksamen. Deretter arbeidet han på fabrikkens lager etter å ha utstått læretiden.
Fra april 1934 gjorde han i ett år tjeneste som soldat i Reichswehr, hvoretter han igjen fikk
ansettelse i tekstilfabrikken. I juli 1937 begynte han i grensepolitiet, hvor han var sjåfør frem
til 1940. I 1941 ble han beordret til Posen, hvor han var til begynnelsen av 1942.
Der arbeidet han ved grensepolitiets 3. avdeling, og drev hovedsakelig med kartotekføring og som sjåfør. I slutten av 1942 ble han forflyttet til Aachen, men forsøkte å komme seg ut av SS og politiet. På grunn av dette ble han dømt til fengsel i to og en halv måned. Som ytterligere straff ble han forflyttet til Norge.
Han ble så sendt til det tyske sikkerhetspolitis tjenestested i Kristiansand, hvor han siden tjenestegjorde ved eksekutivavdelingen (avd. 4). Først arbeidet han med radiosaker, men ble
senere satt til å forhøre arrestanter som tilhørte mil.org. Den siste tiden drev han igjen med
radiosaker og med kartotekføring av mil.org.-medlemmer.Meyer var medlem av NSDAP fra slutten av 1935 til han i 1942 ble ekskludert. Fra 1935 var han medlem av SS.
Fredrich Albert Lappe
Kriminalassistent og SS-Hauptscharführer Fredrich Albert Lappe var i flere år beskjeftiget i jord- og skogbruksarbeide på sitt hjemsted Marienhagen i Rhinland, etter at han hadde tatt eksamen ved en fireårig folkehøyskole. Den bygde videre på åtteårig folkeskole.
I 1927 ble han opptatt som elev ved politiskolen. Senere ble han Wachtmeister i Schutzpolizei i Düsseldorf. Fra sommeren 1937 tjenestegjorde han i Geheime Staatspolizei som konstituert kriminalassistent. Etter ett års tjeneste her gjennomgikk han et tre måneders kurs ved Kriminalpolitiskolen i Berlin, og ble deretter fast ansatt som kriminalassistent i Düsseldorf. I 1939 ble han forfremmet til kriminaloberassistent.
Straks etter den tyske invasjonen av Norge ble han overført hit. Her tjenestegjorde han i Sikkerhetspolitiets avd. IV – Abwehr – i Kristiansand til september 1940, da han ble sendt til Farsund. Der bestyrte han Sipos avdeling til september 1941. Da ble han overført til Sipo i Kristiansand, hvor han var fram til april 1943.
I 1943 avanserte han til SS-Sturmscharführer/kriminalsekretær og ble så overført til Flekkefjord som sjef for Sipos kontor der. I mars 1944 ble han forflyttet til Stavanger, hvor han var ansatt fram til kapitulasjonen.
Mens han var ansatt ved avdelingen i Kristiansand, var han med på en del arrestasjoner og arbeidet bl. a. med opprullingen av major Laudals militærorganisasjon. Han var også med på en aksjon på Hardangervidda i løpet av denne tiden.
Friedrich Albert Lappe ble medlem av NSDAP mai 1939.
Paul Glomb
Paul Glomb ble født i Sodow i Oberschlesien. Etter femårig folkeskole gjennomgikk han treårig høyere skole. Deretter gikk han i tre år i lære hos en kjøpmann, og var så ansatt som handelsbetjent fram til 1935.
Høsten 1925 begynte han på politiskolen i Brandenburg an der Havel. Etter å ha tatt eksamen bandt han seg til 12 års tjeneste i politiet. Han arbeidet deretter i ordenspolitiet fram til høsten 1937, men ble så – etter eget ønske – overført til Stettin. Etter å ha arbeidet der i ni måneder ble han sendt til kriminalpolitiskolen i Berlin, hvor han gjennomgikk et tre måneders kurs. Han reist så tilbake til Stettin, hvor han i november 1938 ble fast ansatt i kriminalpolitiet mot å melde seg inn i NSDAP.
Han meldte seg så inn i nazipartiet. Senere fikk han beskjed om at han ble regnet som medlem fra 1. mai 1937, altså halvannet år før han egentlig søkte om medlemskap. Da han snakket så vel polsk som tysk, ble han i desember 1938 sendt til grensepolitiet ved den polske grensen. Her var han stasjonert fram til 22. august 1939, da han ble innkalt til krigstjeneste.
Han deltok i det tyske felttoget i Polen fram til Warschawa, gjorde deretter på ny tjeneste i grensepolitiet en kortere tid. 1. april 1940 ble han overført til Gestapo i Pommern, hvor han tjenestegjorde inntil han 1. februar 1943 ble sendt til Norge.
Han var først stasjonert i Stavanger, hvor han arbeidet ved Sipos eksekutivavdeling (avd. 4) fram til februar 1944. Deretter arbeidet han ved Sikkerhetspolitiets avdeling i Kristiansand fram til frigjøringen. Også her arbeidet han ved avd. 4, og bistod under opprullingen av
Hjemmestyrkene. Han arbeidet også med saker mot de russiske krigsfangene i Kristiansand.
Franz Gromann
SS-Oberscharführer Franz Gromann ble født i Wien. Han gjennomgikk femårig folkeskole og treårig høyere skole. Deretter gikk han på en ettårig forskole med det for øyet å bli opptatt ved en høyere skole for elektroteknikk. Det lyktes ham å bli opptatt, men måtte slutte allerede etter tre måneder på grunn av økonomiske vanskeligheter. Fra 1930 og fram til 1935 gikk han i lære i flere elektrotekniske forretninger. Deretter var han arbeidsledig en tid. Fra 1936 arbeidet han i et par år i et arkitekt- og byggmesterfirma om sommeren og i en kullforretning om vinteren.
Allerede i 1936 meldte han seg inn i NSDAP og i SS. Begge disse organisasjonene var da forbudt i Østerrike, men de arbeidet illegalt. Etter ”Anschluss” ble de som hadde tilhørt det illegale SS, spurt om de ville gå inn i politiet. Gromann aksepterte tilbudet.
Han ble så sendt til grensepolitiskolen i Pretzch an der Elbe, hvor han gjennomgikk et to måneders kurs. Deretter ble han stasjonert i Swinemünde. 1. november 1938 ble han innkalt til marinen og avtjente sin verneplikt inntil 3. januar 1941. I denne tiden tjenestegjorde han ved Flakartilleriet fra krigsutbruddet og så lenge han var vernepliktig på forskjellige steder i Tyskland og i Holland.
3. januar 1941 ble han tilbakeført til grensepolitiet, og ble stasjonert i Sassnitz fram til juli 1941, da han ble forflyttet til Gestapo i Stettin. Her arbeidet han hovedsakelig med saker mot forbudte kirkesamfunn.
I januar 1943 ble han sendt til Norge. Her tjenestegjorde han ved Sikkerhetspolitiets kontor i Kristiansand til krigens slutt. Han var ansatt ved avd. 4 og arbeidet med saker mot folk med tyskfiendtlig innstilling og ulovlig radiolytting.
Han deltok i aksjoner mot norske hjemmefrontfolk. Dessuten arbeidet han med flyktningesaker. Fra 1944 tjenestegjorde han som kriminalassistent. Hans militære grad var fra da av SS-Oberscharführer.
Heinrich Willführ
Heinrich Willführ ble født i Gleding ved Hannover. Han gjennomgikk gymnas, dog uten å ta avgangseksamen. Etter endt skolegang gikk han i tre år i lære hos en kjøpmann i Hannover. Så var han i to år ekspeditør i samme firma. Senere fikk han i to år på ”Drogistenschule” i Brunschweig, og var siden ekspeditør i to og et halvt år i Magdeburg og Werder (ved Berlin).
Hans far var kjøpmann, og Willführ begynte i 1931 i dennes forretning. Den overtok han i 1937. I august 1929 ble han innkalt til krigstjeneste i saniteten, men innbeordningen ble tilbakekalt da krigen kom. I januar 1940 ble han på nytt innkalt til militærtjeneste. Han var da syk og kunne ikke møte.
Etter at han var blitt bra igjen meldte han seg til Waffen SS og ble innkalt til tjenesteutdannelse fra 1. juli 1940. Eter åtte uker i Oranienburg ble han sendt hjem igjen fordi han var over 30 år. Han ble først innkalt igjen 1. desember 1940. Han gjennomgikk da grensepolitiskolen i Pretzch. Da dette kurset var gjennomført, ble han i april 1941 sendt til Norge.
Her ble han tilknyttet avdelingskontoret til det tyske sikkerhetspoliti i Kristiansand. Ved siden av at han deltok i arrestasjoner, aksjoner og forhør, var han beskjeftiget med dagbokførsel, registrering og forpleining.
I januar 1944 overtok han ledelsen av avdelingen for jakt- og sprengstoff. I denne avdelingen arbeidet han i fram til frigjøringen.
Willführ ble medlem av NSDAP høsten 1938. Han ble SS-Sturmmann i 1943 og SS-Unterscharführer i 1944.
Ole Wehus
Statspolitibetjent Ole Wehus’ skjebne er et av de svarteste blad i okkupasjonstidens dys¬tre saga på Sørlandet. Under lagmannsrettssaken i Kristiansand i 1946 ble hans lange, svarte og blodige synderegister rullet opp i sin fulle bredde. De grusomme detaljene som kom fram gav for første gang et gløtt inn i gestapohelvetet på Arkivet. De minnet om middelalderens inkvisisjoner. For sørlendinger flest ble Ole Wehus, eller “Ole på Arkivet” som han gikk under, selve inkarnasjonen av okkupasjonstidens djevelskap. Fra å være den late dagdriveren som reket gatelangs i Kristiansand og diskuterte fotball, utviklet han seg til å bli et av Gestapos mest nyttige og djevelske redskaper. Gradvis arbeidet han seg inn i den tyske polititjenesten. Han var ”mobbeofferet” som ingen i Kristiansand egentlig tok alvorlig. Man lo av den "godslige vesle og hjulbente tjukken" som stadig led nederlag på det personlige plan – ikke fordi han var dummere eller mer klønete enn andre, men fordi han stod laglig til for et overbærende smil. Et stykke ut i krigen var det én instans som ikke lo av Ole Wehus, men tok ham desto mer alvorlig. Det var det tyske Sikkerhetspolitiet. Etter hvert ble Wehus sett på som et villdyr. En nimbus av frykt hvilte over hans navn. Den brutale torturisten hadde oppdaget at hans første personlige seier var blitt grunnlaget for hans livs største nederlag. Ole Wehus, som hadde gjort landssvik til heldags beskjeftigelse, var den eneste sørlending som ble henrettet etter krigen.
Ole Wehus ble født 25. juni 1909 i Kristiansand. Hans foreldre var grosserer Ole O. Wehus og hustru Maren, født Eriksen. Han ble døpt og konfirmert i Domkirken i Kristiansand. Ole Wehus gjennomgikk syvårig folkeskole. Deretter gikk han to år og to måneder på middelskolen, men fullførte ikke skolegangen. Så gikk han et halvt år på Handelsgymnasiet i Kristiansand i 1926.
SS-Sturmscharführer Hans Lipicki
Den mest fryktede av torturisten på Arkivet, var utvilsomt SS-Sturmscharführer Hans Lipicki. Det stod en aura av skrekk av hans navn.
På grunn av sin usedvanlig brutale framferd, og ikke minst det store antall tortureringer han var ansvarlig for, kom han av forståelige grunner til å bære tilnavnet ”Slakteren”. I september 1944 ble han overflyttet til Tyskland. Der ble han angivelig skutt av storangiveren Torleiv Øymoen fra Lyngdal.