Stiftelsen Arkivet

Holocaustdagen 2012

Fri, 27 Jan 2012 11:22:55 +0100

Stor skolemarkering i Kristiansand.

�rets markering av Holocaustdagen bygger p� samme lest som de siste �rene. Rammene er de samme, elevantallet er fremdeles over 600, og hele arrangementet foreg�r i og rundt F�nix kino 27. januar kl. 9.15-14.20..

Trond Blattmann �pner dagen i F�nix 1 hvor alle er samlet. S� m�ter elevene journalisten Mona Levin og h�rer fortellingen om en j�disk familie p� flukt. Etter dette avsluttes �pningsseansen med teaterstykket Kuan Yin � en enakter som utspiller seg i Berlins ruiner mot slutten av krigen og handler om � leve og overleve.

Elevene deles i to grupper hvor den ene halvparten blir sittende og ser den tyske filmen Napola. En film om nazismen og Hitlers elitedyrkning, en sterk beretning som forh�pentligvis vil treffe ungdom p� samme alder som filmens hovedkarakterer. Den andre halvparten rullerer mellom fire ulike stasjoner som ogs� i �r er representert ved Stiftelsen Arkivet, R�de Kors, FN-sambandet S�r og Forum f�r levande historia fra Stockholm.

Stiftelsen Arkivet tar utgangspunkt i historien til j�dene p� Agder. Hvem var de? Hva skjedde med dem da krigen n�rmet seg � og br�t ut? R�de Kors vil fokusere p� fordommer gjennom et helt nytt opplegg. FN-sambandet S�r trekker linjene mellom Auschwitz og Kongo og utfordrer elevene p�: Hvordan er det mulig? Og bryr vi oss i dag? Siste stasjon er det Marcel R�dstr�m fra Forum f�r levande historia i Sverige som tar opp tilskuerrollen: Over alt finnes tilskuerne som ser, men kanskje ingenting sier. Om de hadde handlet annerledes, hva hadde skjedd da?

Alle elevene skal gjennom det samme programmet. Halvveis vil derfor gruppene bytte om, mellom formidlings-stasjoner og kino.

I v�re markeringer legger vi vekt p� at dagen b�de skal v�re en minnedag knyttet til Holocaust og at vi f�lger regjeringens oppfordring til skolene om at markeringen av Holocaustdagen ogs� skal v�re et �ledd i skolens holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering�. Metodisk har vi valgt � satse p� opplegg som skal ber�re, provosere eller engasjere. Og de skal alle f�les aktuelle for en 15-�ring fra Kristiansand. Viktigst er det kanskje likevel at 15-�ringene f�r f�lelsen av � v�re med p� noe viktig noe n�r s� mange samles p� en gang.

For � sikre et vellykket arrangement, b�r skolene som deltar gjennomf�re et for- og etterarbeid som kan knyttes opp mot Holocaustdagen sitt innhold � b�de mht. den historiske og den aktuelle konteksten.

Lenger ned p� siden f�lger flere mulige undervisningsopplegg som kan brukes av alle ungdomsskoler og videreg�ende skoler som �nsker � markere Holocaustdagen. Dessuten vil det under www.holocaustdagen.no publiseres en rekke andre nasjonale og internasjonale l�ringsressurser som kan brukes i forbindelse med denne dagen. Dette er en nasjonal nettside Stiftelsen Arkivet har f�tt i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet � etablere som ressurs for andre skoler og l�rere som �nsker � markere denne viktige dagen.

Tidligere markeringer

Holocaustdagen ble f�rste gang markert i Kristiansand i 2006, da Stiftelsen Arkivet og Havlimyra skole hadde en enkel markering utenfor �j�debutikken� i Dronningensgt. 56. Siden har markeringene vokst i omfang og kommet inn i en fast ramme. I 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 har Stiftelsen Arkivet, Vest-Agder R�de Kors og Skoleetaten i Kristiansand samarbeidet om st�rre markeringer i Kristiansand sentrum med henholdsvis 300, 500, 600 og 640 elever som aktive deltakere. Formidlingen har inneholdt alt fra musikk, gateteater, apeller, svenskesuppe og skolekino, og den har blitt fulgt opp p� skolene i etterkant. Etter 2009-markeringen er det nok mange som husker m�tet med Edith Notowicz - en overlevende fra Auschwitz, og hennes klare og enkle budskap om ikke � hate.

Historikk om j�dene fra Agder og Holocaust

De fleste norske j�der bodde i Oslo eller Trondheim, men noen bodde ogs� i Agder. Les mer I h�st kom Stiftelsen Arkivet ut med boka "Jakten etter j�dene p� Agder. Fortellinger om det s�rlandske holocaust". Denne boka gir en enda bedre overikt over j�dene i Agder under krigen og deres skjebne. I tillegg har den flere spennende historier om enkeltmenneskene som ble utsatt for holocaust, ogs� her i Agder.

Forslag til undervisningsopplegg for Holocaustdagen der:

Elevene skal reflektere rundt vanskelige etiske og moralske dilemmaer
sp�rsm�lene skal bidra til � belyse hvor vanskelige ulike valg kan v�re
de historiske dilemmaene gir konkrete perspektiver p� dagsaktuelle problemstillinger knyttet til mobbing og rasisme
Les mer

Film:

Mange filmer egner seg godt til undervisning knyttet til Holocaust. Pianisten i opplegget vist ovenfor er en av dem. For elever p� videreg�ende kan dokumentaren "Mannen som elsket Haugesund" v�re fin � bruke som et utgangspunkt for � diskutere hvordan man forholder seg til personer i lokalmilj�et som er annerledes. Filmstudieark til dokumentaren finner du her.

I forbindelse med Holocoust-dagen og utdelingen av Benjaminprisen, har Utdanningsdirektoratet og Kristiansand Interkommunale AV-sentral satt sammen 2 DVD med tilsammen 6 tidligere TV-program fra NRK og TV2 om rasisme. Les mer om dette her.

HL-senteret med interaktivt kart og folkemordinformasjon:

HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) har utviklet et interaktivt, nettbasert kart om Holocaust i Norge. I kartet er en rekke personer markert med ikoner, plassert p� adressen der de bodde. Personene i kartet er tatt med enten fordi de deltok i, ble utsatt for, eller p� andre m�ter var involvert i utryddelsene. Til bruk sammen med kartet har HL-senteret utarbeidet arbeidsoppgaver for ungdomstrinnet og videreg�ende skole. Kart med oppgaver finner du her. Dersom man �nsker � finne utfyllende og troverdig informasjon om Holocaust og andre folkemord, kan vi anbefale nettsiden http://www.folkemord.no/ som ogs� HL-senteret st�r bak.

Stiftelsen Arkivet lanserer nye web-sider

Thu, 15 Dec 2011 14:24:31 +0100

Stiftelsen Arkivet lanserer nye web-sider i l�pet av februar. Flere ansatte, nye aktiviteter og et �nske om � formidle mer av den kunnskapen vi sitter p�, har gjort det n�dvendig � utarbeide nye web-sider, uttaler nyutnevnt webredakt�r Gro Kvanvig. I gjennomsnitt har vi 5-700 treff pr d�gn, s� sidene brukes flittig av publikum. Vi gleder oss derfor til � presentere de nye sidene, og h�per de blir tatt god imot.

Stedspesifikk kunst om bord p� D/S �Hestmanden�

Wed, 07 Dec 2011 15:07:24 +0100

Fem masterstudenter i kunstfag ved Universitetet i Agder vil presentere sine eksamensprosjekter om bord p� D/S "Hestmanden" torsdag 8. desember fra kl. 17.00 � 18.30. Utstillingen er �pen for publikum.

Masterstudentene har denne uka arbeidet ombord D/S �Hestmanden� med � lage en tverrfaglig stedspesifikk installasjon, der film og store, lyssatte kuber; foto av krigsseilere og f�rstereisgutter, og lasterommenes helt unike lydkvalitet st�r sentralt . Arbeidet utgj�r hovedtyngden i eksamen i et 15 studiepoeng stort emne om tverrfaglig arbeid som inng�r i Universitetet i Agders nye mastergradstilbud i kunstfag, som startet i h�st.

- Ved � ta utgangspunkt i skipet og dets historie fors�ker vi � skape et kunstnerisk rom for nye opplevelser og innlevelser. Samtidig er installasjonen ogs� et uttrykk for ulike tema vi har v�rt gjennom i studieemnet vi n� har eksamen i, sier studentene.

Visningen ombord D/S Hestmanden markerer avrundingen av et tre uker langt samarbeid mellom fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder og Stiftelsen Arkivet. I prosessen frem mot offentlig visning har studentene p� master i kunstfag utforsket tilgjengelig litteratur, deltatt i workshop med krigsseilerne, bes�kt Bredalsholmen Dokk og Fart�yvernsenter, og arbeidet i skipet med � skape en tverrfaglig stedspesifikk installasjon.

Samarbeidet er del av Stiftelsen Arkivets langsiktige, tverrfaglige prosess frem mot et unikt museumsskip hvor det � �g� ombord i historien� kombineres med det aktuelle, hvor det sanselige kombineres med kunnskap og refleksjon.

- Dette er veldig spesielt. �Hestmanden� er enest�ende, og vi er sv�rt heldige som har f�tt denne muligheten til � utforske skipet som en arena for kunstuttrykk, sier masterstudentene Marita Skeibrok Holte, Sissel Nytun, Andreas Haugen, Lene Dalg�rd og Jan Arve Olsen.

�PENT FOR PUBLIKUM TORSDAG

Installasjonen om bord p� �Hestmanden� er kun �pen for publikum torsdag 8. desember fra kl. 17.00 � 18.30. I tillegg holder studentene en eksamensvisning med sensorene fredag 9. desember. Deretter blir installasjonen demontert.

Her er NRK sin dekning av saken.

KONTAKTPERSONER:

Sissel Nytun, presseansvarlig, masterstudentene kunstfag.
sissen05@student.uia.no Tlf: + 47 97989314

Idunn Sem, utstillings- og formidlingsansvarlig �Krigsseilerne�, Stiftelsen Arkivet
idunnsem@intermedia.uio.no Tlf: + 47 93871274

Frivillighetsprisen til omviserne p� Arkivet

Mon, 05 Dec 2011 08:37:04 +0100

Omviserne p� Arkivet fikk Kristiansand kommunes Frivillighetspris for 2011. Ordf�rer Arvid Grundekj�n ber�mmet innsatsen til omviserne p� Arkivet. De bruker mye av sin fritid til � vise rundt ungdom og fortelle om krigens historie. Ideen er at vis skal tilgi, men ikke glemme uttaler Tor Hultmann som er leder for Arkivets Venneforening og en av omviserne ved Arkivet.

Hvert �r bes�ker mellom seks og syv tusen ungdom Arkivet. Fra hele Agder kommer 9. klassingene for � l�re mer om v�r lokale krigshistorie. Etter 70 minutter med omvisning for ogs� elevene �n skoletime med undervisning. Der l�rer de mer om begreper som forsoning, fred, mennekseverd og mennekserettigheter. Uttalige tilbakemeldinger viser at dette er noen elevene setter pris p�.

Her kan du lese F�drelandsvennens kommentar til utdelingen.

Henrik Wergelands gate 14 � I krig og fred. Ny bok fra Arkivet

Wed, 30 Nov 2011 10:18:14 +0100

Tirsdag 29. november lanserte Stiftelsen Arkivet ny bok. I Henrik Wergelands gate 14, i krig og fred forteller �yvind Foss fra sin egen oppvekst i en byg�rd i Kristiansand. Henrik Wergelands gate 14 var befolket av j�ssinger, tyskvennlige, nazister og norske og tyske politifolk. Beboerne levde derfor i en stadig spenning og m�tte unng� konflikter som kunne f�re til oppsigelse, anmeldelse eller kanskje arrestasjon. Sentralt st�r sp�rsm�let om hvor langt man kan g� i samarbeid med fienden. Og var oppgj�ret etter krigen rettferdig?

Boken er skrevet p� bakgrunn av historiske kilder og erindringer om krigen, slik et barn husker og opplevde det.
I Henrik Wergelands gate 14, i krig og fred forteller �yvind Foss fra sin egen oppvekst i en byg�rd i Kristiansand. Henrik Wergelands gate 14 var befolket av j�ssinger, tyskvennlige, nazister og norske og tyske politifolk. Beboerne levde derfor i en stadig spenning og m�tte unng� konflikter som kunne f�re til oppsigelse, anmeldelse eller kanskje arrestasjon. Sentralt st�r sp�rsm�let om hvor langt man kan g� i samarbeid med fienden. Og var oppgj�ret etter krigen rettferdig?
Boken er skrevet p� bakgrunn av historiske kilder og erindringer om krigen, slik et barn husker og opplevde det.

�yvind Foss (f. 1934) er f�dt og oppvokst i Kristiansand. Han er utdannet teolog fra Oslo og Heidelberg. Han ble ordinert til prest i 1969, og har siden virket blant annet som prest p� Grunel�kka i Oslo, studentprest og psykriatisk sykehusprest i Heidelberg og sogneprest i Vejle. Etter avlagt doktorgrad i Heidelberg i 1984, har han v�rt ansatt ved Aarhus Universitet og fra 1994 ved H�gskolen i Stavanger, avbrutt av to kortere opphold ved Ruprecht-Karls Universitet i Heidelberg som forskningsprofessor i diakonvitenskap. N� professor emeritus ved Universitetet i Stavanger.

Foss har markert seg som samfunnsdebattant og radikal teolog, og har gjennom en lang akademisk karriere utgitt en rekke b�ker omkring s� forskjellige emner som forholdet mellom kirke og stat, kirkens diakoni, medisinsk etikk, tuysk 70-tallsterrorisme, "j�demisjon" og holocaust. Hans siste utgivelse var Krystallnatten (Spartacus 2009)

Henrik Wergelandsgate 14. I krig og fred kan kj�pes hos Stiftelsen Arkivet for kr 300,-

Stiftelsen Arkivets tale til krigsseilerne og Kong Harald ved d�pen av M/S Hestmanden

Fri, 25 Nov 2011 14:57:30 +0100

Deres Majestet! Krigsseilere! Kj�re venner! Dette er en etterlengtet dag. En viktig dag for sv�rt mange. Hestmanden ligger ved kai og d�pes p� nytt. Krigsseilernes historie, deres mot, deres innsats og deres offer kommer oss sv�rt n�r. B�tens fysiske tilstedev�relse utl�ser minner, tanker og f�lelser. Jeg sitter idag tilfeldigvis til bords sammen med Halvor Svendsen fra B�mlo. Han var 18 �r n�r han i 1941 m�nstret p� Hestmanden som jungmann. Hvorfor? �Jo, sier han, �vi var jo noen ungdommer som ville gj�re en innsats vi ogs�. Farlig? �Ja, vi var jo ganske redde noen ganger�. - -

Hestmandens utfordring er ikke mer � m�te havets trusler. Utfordringen n� er � m�te v�r samtid som et minnesmerke og som et sted for l�ring.
Hestmanden skal v�re et krigsseilermuseum som skal romme bredden i krigsseilernes historie. Den skal v�re et sted for minner, ydmykhet og respekt.
Hver enkelt krigsseilers innsats var et bidrag til fred og demokrati i Europa siden 1945. Nasjonen takker igjen! Deres Majestet: din lange og varme st�tte til krigsseilerne setter standard og inspirerer.

Hestmanden skal ogs� v�re et sted for l�ring og refleksjon om demokrati og frihet, om forpliktelse, ansvar og mot. Ombord p� Hestmanden skal historien formidles til nye generasjoner. En historie om frihetens pris, om mot og motstand, om frykt og savn. Historien vil fortelle hva det koster � st� opp mot demokratiforakt og menneskeforakt, men ogs� hvorfor det er absolutt n�dvendig, ogs� i v�r tid. Hestmanden er fra n� av lastet med tankegods heller enn stykkgods!

Stiftelsen Arkivet har f�tt som oppgave � formidle krigsseilernes historie, i sin fulle bredde, med Hestmanden som arena. Vi takker for oppdraget og lover � gj�re jobben etter aller beste evne!

Stiftelsen Arkivet forvalter det tidligere statsarkivet i Kristiansand, Gestapos hovedkvarter fra 1942-45, et av landets aller verste tortursteder i disse �rene. I over 10 �r har vi etter beste evne formidlet den regionale og nasjonale krigshistorien s� saklig og faglig som mulig. Tusenvis av ungdommer g�r �rlig gjennom Gestapokjelleren med etterf�lgende undervisning og samtale om demokrati og menneskeverd. Vi mener at vi med dette deltar i et nasjonalt dannelsesprosjekt om demokratiets og fredens forutsetninger og pris. Ungdommen l�rer, og VIL l�re!

Vi tar med oss denne erfaringen n�r vi n� skal f�re ungdommen og andre gjennom krigsseilernes historie, ydmykt ombord i Hestmanden. Vi tror vi kan l�re av historien. Vi tror at hver enkelt kan f�le ansvar for � st� opp mot undertrykkelse og ondskap, til tross for frykt, smerte og savn. Dere krigsseilere l�rte oss en lekse vi aldri m� glemme, og som stadig er like aktuell.
Igjen takk til dere som har gitt oss oppgaven!

Lars Erik Lyngdal, styreleder Stiftelsen Arkivet

Krigsseilere med p� � designe eget museum

Mon, 21 Nov 2011 15:50:37 +0100

I kj�lvannet av at museumsskipet D/S �Hestmanden� d�pes, vil Stiftelsen Arkivet 23. november arrangere en designworkshop hvor krigsseilere er blant deltakerne. Krigsseilernes f�rsteh�ndskjennskap til det menneskelige og det umenneskelige, fra egne og andre krigsseileres erfaringer, vil danne utgangspunkt for workshopen. Stiftelsen Arkivet har f�tt i oppdrag � gj�re det unike, autentiske skipet til en nyskapende formidlingsarena for krigsseilernes historie. 23. november samles kunstnere, teknologer, historikere og museumsfaglige til et kreativt arbeid sammen med krigsseilere.

Unge kunstfagstudenter fra Universitetet i Agder vil ogs� delta. De starter denne dagen et tre ukers eksamensprosjekt p� �site specific art� og tverrfaglige kunstneriske uttrykk som tar utgangspunkt i konkrete steder, historier og sosiale realiteter. D/S Hestmanden skal v�re utgangspunkt for deres eksamensarbeid.

For Stiftelsen Arkivet vil dette v�re starten p� en langsiktig prosess frem mot et museum som b�de skal v�re historiefaglig utfordrende, aktuelt og som med respekt skal bygges ombord minnesmerket �Hestmanden�.

Designworkshopen som samler voksne sj�folk, akademikere, teknologer og kunstnere er et eksperiment, og et fors�k p� � utvikle museumsskipet D/S �Hestmanden� i et bredt faglig milj� hvor krigsseilerne selv gis en stemme.

Dersom det er interesse for � dekke workshopen, har vi anledning til � ta imot pressen mot slutten av del 1 kl. 10.30. Det tverrfaglige gruppearbeid vil da g� mot slutten, og resultat av arbeidet presenteres. Det vil ogs� v�re mulig for pressen � bli med n�r deltakerne p� workshopen g�r p� befaring ombord i skipet kl. 11. Kontakt gjerne undertegnede for mer informasjon.

PROGRAM 23. november
Hvor: konferanserom Radisson Blu Caledonien Hotel, listet som �Krigsseilerne, Stiftelsen Arkivet�
DEL 1.
Kl. 09.00 - 11.00
� Introduksjon.
� Deltagerne jobber frem innhold og ideer til museumsinstallasjoner i tverrfaglige grupper.
� Plenumspresentasjon

Kl. 11.00 � 13.00 BEFARING OMBORD D/S HESTMANDEN MED LUNSJ

DEL 2.
Kl. 13.00 - 16.00
(Krigsseilere drar hjem, kunststudenter jobber videre I skipet)
� Deltagerne presenterer kort ett aspekt fra sitt fagfelt som kan v�re fruktbart i det videre arbeidet med museumsskipet.
� Deltagere jobber videre i gruppene fra Del 1. Forslag til museumsinstallasjoner videreutvikles og suppleres med ideer for hvordan installasjonene kan samspille med inforormasjonsressurser, f.eks mobilapplikasjoner, nettressurser, smarte objekter, l�ringsdesign for skoleklasser.
� Plenumspresentasjon

DELTAGERE
� Krigsseilere, hovedsakelig hjemmeseilere: Oskar A. Anderson (Liverpool), Karl Edvart Kristoffer Mathisen (Kirkenes), Harald Asplund (Bod�), Rolf Willy Carlsen (Oslo), Hans Sjumarken (Bergen), Finn S�le (Bergen).
� Tony Valberg, lydkunstner, Institutt for kunstfag, Universitetet i Agder
� Jadwiga B. Podowska, video- / installasjonskunstner, Institutt for kunstfag, Universitetet i Agder
� Klaus Olesen, Museumsr�dgiver, Vest-Agder-museet
� Kathrin Pabst, etnolog, konservator og ansvarlig for samtidsdokumentasjon, Vest-Agder-museet
� Even Westvang, designer og utvikler, Bengler/ Arkitektur- og designh�gskolen i Oslo
� Ole Sm�rdal, leder av InterMedia Lab, Universitetet i Oslo
� Dagny Stuedahl, forsker, kulturstudier, Universitetet I Oslo.
� J�rgen Larsson, lydkunstner, kurator, grunnlegger av BEK - Bergen senter for elektronisk kunst
� Guri Hjeltnes, historiker, Institutt for kommunikasjon - kultur og spr�k, BI
� Bj�rn Tore Rosendahl, historiker, Krigsseilerne, Stiftelsen Arkivet
� Idunn Sem, utstillings- og formidlingsansvarlig, Krigsseilerne, Stiftelsen Arkivet
� Kai Erland, dramatiker og prosjektmedarbeider, Stiftelsen Arkivet
� Aslak Brekke, direkt�r, Stiftelsen Arkivet
� Kunstfagstudenter ved Universitetet i Agder

KONTAKTPERSONER:
Ingrid N�ser, prosjektleder �Krigsseilerne�, Stiftelsen Arkivet
Ingrid.Naeser@stiftelsen-arkivet.no Tlf: +47 98 43 39 20

Idunn Sem, utstillings- og formidlingsansvarlig �Krigsseilerne�, Stiftelsen Arkivet
idunnsem@intermedia.uio.no Tlf: + 47 93871274

Hva gj�r vi med tiggerne under broen?

Thu, 17 Nov 2011 13:56:07 +0100

Hvor er det blitt av varmen og menneskeverdet som preget landet i ukene etter 22. juli? "Mer demokrati, mer �penhet og mer humanitet" var oppfordringen fra statsministeren. Er dette bare tomme ord? I den siste tid har de rumenske tiggerne som bor under Vesterbrua satt v�r medmenneskelighet p� pr�ve. Kristiansand AUF har utfordret Arkivet p� om slagordet "St�rre rom for menneskeverd" ogs� gjelder tiggerne under broen. Organisasjonene p� Arkivet har tatt utfordringen og inviterer til: FOLKEM�TE onsdag 23. november kl. 1930 p� Arkivet

Forel�pige deltakere:
Representant for de rumenske tiggerne (med tolk), Benjamin Brekke, Frelsesarmeen i Oslo, Nicolae Cumitru, rumener som jobber for Frelsesarmeen, Eva Kvelland (V), Leder Kristiansand AUF Janikke Arnesen, helse- og sosialdirekt�r Lars Dahlen.

Arr: Stiftelsen Arkivet, FN-sambandet, Vest-Agder R�de kors, Redd Barna, Amnesty, Kristiansand AUF

Ytterligere opplysninger kan f�s ved henvendelse til:
Gro Kvanvig (Stiftelsen Arkivet) � tlf 98 44 86 39
Kjetil Gr�dum (Stiftelsen Arkivet) � tlf 90 24 12 92
Kristian R�ssak (FN-Sambandet) � tlf 41 69 73 52

St�rre rom for menneskeverd.

N�r skal verdenssamfunnet gripe inn? L�rerkurs p� Arkivet

Wed, 02 Nov 2011 11:07:51 +0100

6. desember arrangerer Stiftelsen Arkivet i samarbeid med FN-sambandet S�r og Norsk senter for menneskerettigheter nasjonalt l�rerkurs i menneskerettigheter. Her sp�r vi: N�r skal verdenssamfunnet gripe inn? Fokuset settes spesielt p� internasjonale reaksjoner p� overgrep mot sivile under den arabiske v�ren.

I hvilken grad har stater rett eller plikt til � gripe inn n�r en regjering beg�r overgrep mot sin egen sivilbefolkning?
Hvilke rettslige og politiske virkemidler er tilgjengelige
Hvorfor reageres det ulikt p� overgrep som beg�s i forskjellige land og regioner?

Til � svare p� disse sp�rsm�lene fra tre ulike utgangspunkt, har vi f�tt f�lgende interessante foredragsholdere:

B�rd Vegar Solhjell - tidligere kunnskapsminister, medlem av Utenrikskomiteen p� Stortinget
Christian Ranheim - forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter
Odin Lysaker - f�rsteamanuensis i etikk ved UiA

Programmet 6. desember ser slik ut:

09:00 � 09:30 Oppm�te og registrering. Kaffe og lett morgenmingling

09:30 � 09:40 Velkommen

09:40 � 11:30 Staten eller individet? Hva er svaret, og hvem har ansvaret for grove menneskerettighetsbrudd? Christian Ranheim, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.

11:30 � 12:30 Varm lunsj

12:30 � 13:30 Menneskeverdets tre ansikter. Odin Lysaker, f�rsteamanuensis i etikk ved UiA

13:45 � 14:30 Politikk, realiteter, idealer og troverdighet. Hvorfor reagerer Norge ulikt p� overgrep som beg�s i forskjellige land og regioner? B�rd Vegar Solhjell, tidligere kunnskapsminister, medlem av Utenrikskomiteen p� Stortinget

14:30 � 15:30 Samtaler i panelet. Ranheim, Solhjell og Lysaker

Arrang�rer: Norsk senter for Menneskerettigheter, FN-sambandet S�r og Stiftelsen Arkivet
Sted: Arkivet, Vesterveien 4, Kristiansand
Prim�r m�lgruppe: l�rere i videreg. skole
Kursavgift: kr 500.-, studenter kun kr. 200,-

P�melding: til kontakt@stiftelsen-arkivet.no innen 18.november

�Hestmanden� og Kong Harald samler 240 krigsseilere

Thu, 20 Oct 2011 09:54:41 +0200

240 norske krigsseilere f�r h�ndhilse p� HM Kong Harald n�r de kommer til d�pen av krigsseilernes flytende minnesmerke, �Hestmanden�, i Kristiansand.
Det er rett og slett helt fantastisk at n�r 20 prosent av de gjenlevende, norske krigsseilerne kommer, sier styreleder i Stiftelsen Hestmanden, Rolf Hugo Williamsen, i en kommentar til at hele 240 av de dr�yt 1300 gjenlevende norske krigsseilerne har meldt sin ankomst til Kristiansand 22. november.

Da blir lastedamperen D/S Hestmanden d�pt med Hans Majestet Kong Harald til stede.
D/S Hestmanden seilte under verdenskrigene, og er det eneste skipet fra det norske statsrederiet Nortraships fl�te under Den andre verdenskrig som er bevart. Derfor har Stortinget vedtatt at det unike skipet skal v�re et minnesmerke over de norske krigsseilerne. D�pen markerer at en langvarig restaureringsprosess er ferdig.

Mange norske krigsseilere har kjent p� manglende offentlig anerkjennelse for sin innsats under Den andre verdenskrig. Men kongefamilien er et unntak. � De har alltid anerkjent viktigheten av det arbeidet sj�folkene gjorde, sier krigsseiler og ildsjel for restaureringen av DS Hestmanden, S�ren Brandsnes fra Kristiansand.

Under krigen var det kongefamilien som holdt moralen oppe for oss krigsseilere. De var stadig p� skipene og bes�kte oss, b�de Kong Haakon, Kronprins Olav og Prins Harald. Det varmer godt at Kong Harald n� vil h�ndhilse p� alle, sier Brandsnes, som med et smil legger til at Kongen f�r mye � gj�re.
S� mye betyr HM Kong Haralds tilstedev�relse under arrangementet at ikke bare krigsseilere fra hele landet kommer. For enkelte er det ingen hindring � m�tte fly halve jorda rundt for � delta. Krigsseilere kommer hele veien fra Canada, USA og Filippinene. England, Skottland, Island og Belgia blir ogs� representert.

Arrang�rene Stiftelsen Hestmanden, Stiftelsen Arkivet, Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune er overveldet over at s� mange som rundt 20 prosent av alle gjenlevende norske krigsseilere kommer til d�pen. I dag er de fleste krigsseilere over 90 �r. En liten korreksjon kommer fra S�ren Brandsnes: � Noen av krigsseilerne som m�nstret p� under krigen er ganske unge, kanskje s� unge som 85 �r.

Den norske handelsfl�tens innsats, spesielt frakten av olje, var et av Norges viktigste bidrag til de alliertes seier under Den andre verdenskrig. Og risikoen for norske sj�folk var stor. Rundt ti prosent av de 34.000 kvinnene og mennene som arbeidet i den norske handelsfl�ten under krigen ofret livet. Minnesmerket D/S �Hestmanden� skal i fremtiden bli et museumsskip hvor nettopp norske krigsseileres historie skal formidles.

D�pen av D/S �Hestmanden� vil finne sted ved Kilden Teater- og Konserthus i Kristiansand havn tirsdag 22. november kl. 11.00. HM Kong Harald er blant navnene p� talerlisten under arrangementet.

D/S Hestmanden 2011 from Krigsseilerne on Vimeo.

Riksantikvaren betegner Hestmanden som kanskje Norges viktigste krigsminnesmerke

Ingrid N�ser, prosjektleder for d�pen av DS �Hestmanden� i Kristiansand 22. november:
ingrid.naeser@stiftelsen-arkivet.no | +47 984 33 920

Ny utstilling �pnet i Gestapokjelleren

Mon, 17 Oct 2011 14:38:45 +0200

Tirsdag 18. oktober �pnet vi ny permanent utstilling i Gestapo-kjelleren. Etter 2 �rs planlegging og arbeid var vi spent p� hvordan publikum ville ta dette imot, uttalte utstillingsansvarlig Thomas Hagen. Vi har beholdt uttrykket, men gjort endringer som vi selv mener gj�r utstillingen bedre. Til stor glede ble utstillingen tatt imot med ovasjoner fra de fremm�tte.

P� formiddagen �pnet AUF-leder Eskil Pedersen utstillingen for skoleklasse fra Havlimyra ungdomsskole. De fikk h�re en engasjert AUF-leder som utfordret ungdommen til � v�re med � forme fremtida. I Norge har vi alle muligheter for � forme et samfunn hvor inkludering og mangfold blir et pre, uttalte Eskil Pedersen. Elevene fra Havlimyra fikk et minne som de sjeldent vil glemme. Sammen med AUF-lederen fikk de omvisning i den nye uttillingen, og fikk etterp� anledmning til � stille mange sp�rsm�l.

P� ettermiddagen ble spesielt inviterte presentert for den nye utstillingen av utstillingsansvarlig Thomas Hagen. Han fortalte om hvilke grep som var gjort for at utstillingen skulle fremst� slik den n� gj�r. Han understreket at alle endringene som er gjort er forskningsbasert.
Etter Hagens presentasjon fikk de fremm�tte h�re et meget interessant foredrag av Asbj�rn Jaklin. Han fortalte fra sin siste bok "De d�dsd�mte", og hadde spesielt fokus p� Ole Wehus og hans skjebne. Til slutt var det omvisning i den nye utstillingen, hvor samtlige var begeistret over de endringene som var gjort.

S�ndagsomvisningene starter opp igjen 23. oktober kl 13-15, med guidet omvisning fra kl 1330, og det vil igjen v�re mulig � bestille omvisning for skoleklasser og grupper.
Utstillingen er bygd om p� en slik m�te at det skal ha st�rre verdi � g� p� egenh�nd. Vi h�per forandrigene blir godt tatt imot av publikum, avslutter Thomas Hagen.

Her kan dere lese S�rnett sine kommentarer fra �pningen.

Kongen kommer n�r krigsseilernes minnesmerke D/S Hestmanden d�pes 22. november

Thu, 08 Sep 2011 14:18:39 +0200

Hans Majestet Kongen har takket ja til � v�re til stede n�r lastedamperen D/S Hestmanden 22. november i �r skal d�pes. Et storsl�tt arrangement for � feire at D/S Hestmanden er ferdig restaurert har lenge v�rt under planlegging. 22. november, n�yaktig 100 �r etter at b�ten ble overlevert til Vesteraalske Dampskibsselskap, blir det h�ytidelig d�psseremoni med taler og kulturelle innslag ved Kilden teater- og konserthus i Kristiansand.

I tillegg til Hans Majestet Kongen og mange andre prominente gjester inviteres alle gjenlevende krigsseilere som �resgjester. Arrangementet vil v�re �pent for alle.
I etterkant av d�pen arrangeres en lunsj for spesielt inviterte hvor ogs� Kongen vil v�re til stede. Det er Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune som st�r for lunsjen.

D�pen markerer startskuddet for et storstilt formidlingsprosjekt. D/S Hestmanden seilte under b�de f�rste og andre verdenskrig, og er det eneste skipet fra Nortraships fl�te som er bevart. I 1995 vedtok derfor Stortinget at b�ten skulle v�re et minnesmerke over de norske krigsseilerne, og Kulturdepartementet har bestemt at b�ten skal v�re en formidlingsarena for krigsseilernes historie. Arbeidet med � fylle lasteb�ten med historien b�ten representerer begynner n�.

Hans Majestet Kongen har v�rt spesielt opptatt av at krigsseilerne hedres p� denne dagen. Alle 1383 gjenlevende krigsseilere er blant gjestene som i l�pet av kort tid vil f� en invitasjon til d�psseremonien. Ogs� forsvarsminister Grete Faremo synes det er viktig � hedre krigsseilerne personlig for deres innsats under andre verdenskrig p� d�psdagen. Reise og opphold for alle tilreisende krigsseilere dekkes derfor av Forsvarsdepartementet.

Arrang�rer er Stiftelsen Hestmanden, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Stiftelsen Arkivet. Vi samarbeider med Kilden teater- og konserthus, Kristiansand Havn og Visit Kristiansand.

Ta gjerne kontakt om dere �nsker et intervju.

Prosjektleder for arrangementet:
Ingrid N�ser, Stiftelsen Arkivet 98 43 39 20

Andre kontaktpersoner i arrangementskomiteen:
Rolf Hugo Williamsen  Stiftelsen Hestmanden  90 64 31 84
Rune Holbek   Vest-Agder fylkeskommune 99 29 32 60
Helene Hostad T�nnessen Kristiansand kommune  38 07 51 53

Andres rettigheter og muligheter er min forpliktelse

Wed, 07 Sep 2011 13:14:05 +0200

22. juli ble Norges historie forandret. Hendelsene i regjeringskvartalet og p� Ut�ya p�virket hele nasjonen og mennesker langt utenfor landets grenser. Organisasjonene som er lokalisert ved Arkivet f�ler et spesielt ansvar til � svare p� forpliktelsen til � l�re av det som hendte 22.07. FN-Sambandet og R�de Kors rapporterer at det fra deres samarbeidspartnere i internasjonale freds- og menneskerettighetsorganisasjoner har kommet kondolansebrev og hilsener fra hele verden.

I sin hilsen til det norske folk etter tragedien uttrykker FNs generalsekret�r Ban Ki-moon en tro p� at den toleransen og respekten Norge st�r for i v�r omgang med andre, vil hjelpe oss gjennom sorgen. Mange har lagt merke til at Norge m�tte volden og ondskapen med fellesskap og h�p. Hvorfor ble reaksjonen s� annerledes enn forventet? Norge responderte som vi gjorde blant annet fordi vi har gode ledere og tryggheten vi har i velferdsstatens ulike institusjoner. Angrepet p� grunnleggende demokratiske verdier som retten til deltakelse, menneskeverd, toleranse, ble m�tt med en motreaksjon gjennom et massivt folkeengasjement som ogs� p� mange m�ter forandret historien. For � bevare disse verdiene kreves hardt arbeid. Vi som jobber ved Arkivet hvor organisasjonene Stiftelsen Arkivet, FN-Sambandet, R�de Kors, Redd Barna, Amnesty International, Arc-Aid og CISV er samlokalisert, har et spesielt ansvar etter 22.07 om � samarbeide enda bedre for � skape fred, demokrati og menneskeverd,
Alle ble p� en eller annen m�te rystet og p�virket av det som hendte. Selv om hverdagen melder seg igjen for mange, er dette noe en b�rer med seg i minnet. Sp�rsm�let n� er hvordan vi kan bevare minnet og historiene om 22.07 og dagene som fulgte p� en slik m�te at motreaksjonen fortsetter. Vi som jobber med � sikre de grunnleggende verdiene som ble fors�kt bekjempet med vold, er forpliktet til � fors�ke � m�te denne utfordringen. V�rt svar kan ikke v�re selvtilfredshet. Det er ikke nok � vise til arbeidet vi allerede gj�r. Vi m� utfordre oss selv.
Ord som demokrati og menneskeverd kan fort bli meningstomme dersom de slutter � utfordre oss. Derfor mener vi det er viktig at en forteller historier om 22.07 p� en m�te som forplikter oss til handling. Demokrati og menneskeverd fylles av innhold n�r det f�rer til handling. Demokratiet koster. Vi kan ikke bare snakke om v�re rettigheter uten samtidig v�re bevisst at ogs� andres rettigheter og muligheter er v�r forpliktelse. P� samme m�te kan vi ikke snakke om v�res felleskap uten og samtidig v�re bevisst hvem som ser dette utenfra. Ytringsfriheten m� f�lges av en ytringsplikt. Andres rett til � delta er v�r forpliktelse. En viktig l�rdom vi �nsker � bringe videre fra 22.07 er at begrep som demokrati og menneskeverd ikke kan v�re noe vi kun forholder oss til n�r vi selv har bruk for det, eller kun n�r det handler om mine eller mine n�rmeste sin verdighet eller rettigheter. Demokrati og menneskeverd skal v�re aktive begrep som krever handling. 22.07 kan f�re til at vi alle blir bedre i stand til � forst� andres virkelighet, ogs� p� en slik m�te at blikket vendes utover og kanaliseres p� internasjonal solidaritet.
I hvilken grad en oppn�r dette avhenger blant annet av hvordan vi forteller historiene om det som hendte og hvordan vi relaterer historiene til v�re egne liv. I media skiftet historiene om folkeengasjementet og de konstruktive motreaksjonene til sp�rsm�l om politiets reaksjonstid og detaljer i hvordan drapene ble utf�rt. Kartlegging av hva som skjedde er viktig, men v�r rolle er en annen. Vi er forpliktet til � fortelle de andre historiene. Historier om fellesskapet vi alle opplevde i dagene etter tragedien. Historier som kan bidra til en bevissthet som kan f�re motreaksjonene og h�pet videre. Vi m� v�ge � stille de vanskelige sp�rsm�lene om hvem som ekskluderes fra v�rt fellesskap. Hvem overser vi? Vi skal bidra til � sikre forpliktelsen til � l�re av historien blant annet ved sammen � arrangere ulike temakvelder og diskusjonsfora som fors�ker � svare p� de vanskelige sp�rsm�lene som utfordrer oss alle. Vi �nsker � invitere dem som normalt sett ikke blir h�rt, dem som ikke har engasjert seg eller som av ulike grunner ikke har f�lt seg komfortabel til � v�re med i samtalen. Vi vil jobbe frem en forst�else for at hvert enkelt bidrag ikke bare er �nskelig, men n�dvendig for � sikre grunnlaget for et fungerende demokrati. Dette gjelder ikke bare lokalt og nasjonalt, men ogs� internasjonalt.
Her p� Arkivet har det v�rt en utfordring � skape en forst�else for viktigheten av demokrati og menneskeverd og de verdier det representerer. B�de ungdommen og vi andre har med hendelsene 22.07 f�tt en innsikt de fleste av oss var foruten. Ved � bruke historien om 22.07 som bakteppe og utgangspunkt for � fremme kunnskap og bevissthet om betydningen av demokratiske grunnverdier som menneskeverd, toleranse, deltakelse og ytringsfrihet, skal vi motivere til mer handling og deltakelse gjennom organisasjonenes ulike aktiviteter. Her st�r vi sammen om et felles m�l om � skape mer rom for menneskeverd. Ikke bare i ord, men ogs� i handling gjennom ulike samarbeidsprosjekt.
Det viktigste sp�rsm�let vi sammen skal jobbe med i tiden fremover er hvordan vi kan v�re med � fylle ordene vi bruker med mer handling, slik at demokrati, menneskeverd, menneskerettigheter og ytringsfrihet kan bli en realitet for flere. Det er v�r forpliktelse. Organisasjonene Stiftelsen Arkivet, Amnesty International, FN-Sambandet, R�de Kors, Redd Barna, Arc-Aid og CISV stiller seg bak denne forpliktelsen.
v

Ideologier - i g�r, i dag, i morgen

Wed, 31 Aug 2011 13:51:49 +0200

Stiftelsen Arkivet sammen med flere arrangerer kurs, som en del av s�rlandske l�rerstevne p� Universitetet 21. oktober. Kursets innhold vil v�re en analyse av innhold og betydning av de viktigste ideologiene fra forrige �rhundre og betydningen av disse i et komparativt perspektiv.

Er ideologiene d�de, eller spiller de en rolle i dag? Ideologiers betydning for europeisk integrasjon.

Kursholdere:
Bernt Hagtvet og Jan Erik Grindheim

Deltakerpris:
kr 330,-

P�meldingsfrist:
7. september - f�lg denne lenken

Arrang�rer:
Stiftelsen Arkivet, FN-Sambandet S�r, Fagforum for samfunnsfag i videreg�ende skole i Vest-Agder

Ledig stilling som undervisningsleder (vikariat 2 �r)

Thu, 11 Aug 2011 11:29:42 +0200

V�r undervisningsleder g�r over i nyopprettet forskerstilling, og stillingen som undervisningsleder lyses ut, i f�rste omgang som vikariat i 2 �r, men med mulighet for fast ansettelse. �nsket tiltredelsesdato er 1. januar 2012.

Stiftelsen Arkivet underviser �rlig n�rmere 7.000 elever og studenter; fra 1. trinn i barneskolen til masterstudenter p� UiA. Hovedvekten er ungdomsskoleelever som bes�ker Arkivets Gestapo-kjeller. Vi leverer ogs� flere undervisningsopplegg gjennom den kulturelle skolesekken og er medansvarlig for gjennomf�ringen av den �rlige Holocaustdagen i Kristiansand, der over 600 elever deltar. I tillegg arrangeres det hvert �r ulike typer kurs for l�rere. Flere av aktivitetene skjer i samarbeid med de ideelle organisasjonene p� Arkivet. Vi utvikler dessuten stadig nye undervisningstilbud gjennom ulike web-ressurser. Stiftelsen Arkivet har ogs� flere internasjonale undervisningsprosjekter, b�de gjennom et eget EU-prosjekt og sammen med Robben Island Museum i S�r-Afrika.

Felles for undervisningsoppleggene ved Stiftelsen Arkivet er at de tar utgangspunkt i historiske hendelser for � bygge kunnskap og holdninger rundt verdier som demokrati og menneskeverd. I flere av oppleggene brukes opplevelse som et virkemiddel for � skape l�ring, for eksempel gjennom omvisningene i Gestapo-kjelleren.

Det er to personer som jobber p� heltid med undervisning og formidling ved Stiftelsen Arkivet. I tillegg bidrar flere av de �vrige ansatte i flere av undervisningsprosjektene, b�de i planleggingen og gjennomf�ringen.

Arbeidsoppgaver:

Lede og st� ansvarlig for all undervisningsaktivitet ved Stiftelsen Arkivet, herunder planlegging, budsjettering, koordinering og rapportering
Delta selv i undervisning og formidlingsarbeid
Utvikle nye og videreutvikle eksisterende undervisningsprosjekter
Ansvar for drift og utvikling av Stiftelsen Arkivets undervisningsressurser p� web
V�re kontaktperson overfor venneforeningen, som gir skoleelever omvisning i Gestapo-kjelleren

Utdanning:

Master/hovedfag innen historie eller annet relevant fagomr�de
Pedagogikk og historiedidaktikk

Kvalifikasjoner:

Gode formidlingsevner b�de skriftlig og muntlig
Undervisningserfaring
Det er �nskelig at s�keren kan vise til publiserte artikler, kronikker mv.

Egenskaper:

Initiativrik
Operativ og l�sningsorientert, med gode gjennomf�ringsevner
Evne til b�de � samarbeide og lede
Sosial
Samfunnsengasjert

Spr�k:

Norsk
Engelsk
Gjerne tysk

Vi tilbyr:

En arbeidsplass med mening
Et spennende og inspirerende milj�
Fleksible arbeidsforhold
Hyggelige kollegaer
L�nn etter avtale
Pensjonsavtale gjennom KLP

Vi har som m�lsetning at v�rt arbeidsmilj� skal preges av tverrfaglighet, mangfold og likestilling. Vi oppfordrer derfor kvinner og personer med etnisk minoritetsbakgrunn til � s�ke.

Ytterligere opplysninger kan f�s ved henvendelse til undervisningsleder Bj�rn Tore Rosendahl, tlf. 92089218 eller direkt�r Aslak J Brekke, tlf. 38107401.

S�knad med CV sendes p� e-post til kontakt@stiftelsen-arkivet.no

S�knadsfrist: 12. september 2011

Vi oppgraderer Gestapokjelleren, og �pner ny utstilling 18. oktober.

Mon, 08 Aug 2011 14:38:03 +0200

Gestapokjelleren stenges for omvisning fra og med 10. august til og med 17. oktober. N� er det 10 �r siden utstillingen i Gestapokjelleren ble bygd. I den perioden har nesten 100.000 personer bes�kt utstillingen. I dag har vi bedre kjennskap til historien enn for 10 �r siden. Det er en av grunnene til at det n� er p�krevd med en oppjustering og fornyelse av b�de utstillingen og omvisningen.

I perioden frem til 18. oktober vil derfor kjelleren v�re stengt for omvisning. Da vil de fysiske endringene i kjelleren foretas.
18. oktober �pner vi opp igjen for publikum. Da vil det bli et eget program som vi kommer tilbake til.

Men skoler og andre interesserte kan allerede n� avtale et bes�k p� Arkivet; enten via telefon 38 10 74 00 eller e-post: kontakt@stiftelsen-arkivet.no

St�rre rom for menneskeverd

Mon, 04 Jul 2011 09:35:50 +0200

Stiftelsen Arkivet har rundet 10-�rs merket. Fra en beskjeden start og b�ret fram av idealister p� frivillig basis, fremst�r Stiftelsen i dag som en profesjonell organisasjon med en stadig voksende stab av dyktige fagfolk. Selv om Stiftelsen har mange venner, og fra en rekke hold blir vurdert som en s�rs viktig institusjon, er finansieringen av renovering og nybygg langt fra i orden. De rundt 80 millionene vi trenger, tilsvarer vel kostnaden til en vinge eller s� p� ett av de nye kampflyene som er under bestilling. Like fullt sitter pengene langt inne ser det ut til. Men vi er mange som jobber og �lobber� for � skaffe midlene. Og vi tror vi skal lykkes. Stiftelsen Arkivet er et altfor godt prosjekt til at det skal stagnere og kanskje ubetydeliggj�res grunnet manglende fysiske fasiliteter.
Vi trenger �st�rre rom for menneskeverd�!Selv om Stiftelsen har mange venner, og fra en rekke hold blir vurdert som en s�rs viktig institusjon, er finansieringen av renovering og nybygg langt fra i orden. De rundt 80 millionene vi trenger, tilsvarer vel kostnaden til en vinge eller s� p� ett av de nye kampflyene som er under bestilling. Like fullt sitter pengene langt inne ser det ut til. Men vi er mange som jobber og �lobber� for � skaffe midlene. Og vi tror vi skal lykkes. Stiftelsen Arkivet er et altfor godt prosjekt til at det skal stagnere og kanskje ubetydeliggj�res grunnet manglende fysiske fasiliteter. Vi trenger �st�rre rom for menneskeverd�!

Statsarkivet i Kristiansand fra 1935, ble Gestapos hovedkvarter p� S�rlandet fra 1942. 3500 s�rlendinger ble forh�rt her og over 300 av dem ble torturert. Statsarkivet fremsto som et brutalt og n�del�st �Skrekken hus.�

I dag huser det tidligere Gestapo hovedkvarteret Stiftelsen Arkivet med sin m�lsetting om � arbeide for menneskeverd, demokrati og toleranse. Med historien som smertefull bakgrunn er det v�r ambisjon � bidra til bl.a. holdningsdannelse gjennom forst�else og dialog. N�r 7000 skoleungdom er �rlig med p� ulike aktiviteter i regi av Stiftelsen.

Stabens forskningsaktiviteter, pedagogiske utviklingsarbeid og informasjons- og dokumentasjonsarbeid har stadig �kende kvalitet. Ambisjonene til alt vi gj�r �ker. Stadig nye prosjekter og muligheter h�ndteres, sist men ikke minst nylig tildelt ansvar for formidling av krigsseilernes historie med skipet D/S �Hestmanden� som fysisk ramme.

Menneskeverd utfordres og tilsidesettes hver dag verden over. Fordommer og antipatier hindrer forsoning og dialog. Toleranse og gjensidig respekt som grunnlag for demokratisk praksis, er stadig mangelvare. I Norge er igjen j�dehets blitt et s�rdeles bekymringsfullt problem.

P� denne bakgrunn er Stiftelsen Arkivet et viktig nasjonalt dannelsesprosjekt. Institusjonen gj�r en forskjell. Ungdommen g�r ikke up�virket gjennom v�re programmer, i n�rt pedagogiske samspill med skolene. Stilt overfor sp�rsm�l som �hvordan kan vi mennesker bli s� ondskapsfulle?�, �hvorfor er vi passive n�r vi ser menneskeforakt og urettferdighet?�, �hvordan reagerer egentlig du og jeg?� utl�ses grunnleggende tanker om individ og samfunn, om meg selv og andre. Og ingen av oss, uansett alder, b�r forholde hos ignorante til disse og lignende sp�rsm�l dersom grunnverdiene i v�rt samfunn skal bevares og demokratisk praksis opprettholdes.

Stiftelsen Arkivet har etter mitt syn et stort potensiale. Mye mer kan gj�res, og kvalitetsmessig forbedres. Aktivitetene kan utvides i dybde og bredde. Mange flere skolelever, studenter, l�rere, forskere, og andre kan gj�re bruk av Stiftelsen Arkivet i det tidligere �Skrekkens hus�. Med bygningen som autentisk ramme muliggj�res en unik l�ringsarena.

Videreutvikling og realisering av ideer og ambisjoner, krever imidlertid mer plass. Dagens bygning gir ikke plass til noe som helst mer. Plassen rekker egentlig ikke til dagens virksomhet. Selv om idealistene for 10 �r siden gjorde en beundringsverdig ombyggingsjobb, er huset i dag sv�rt langt fra tidsmessig. B�de bes�kende og ansatte m� fortrenge de fleste forventninger til gode kontorforhold, undervisningsrom, m�terom, leserom, garderober, toaletter og kantine/spiserom og heller forholde seg overb�rende og oppfinnsomt til en s�rdeles vrien logistikk.

Stiftelsen Arkivet er et nasjonalt prosjekt. Det meste av driftsmidlene er statlige. Vi har mange venner b�de i Storting og embedsverk. Men vi har ogs� mange venner regionalt og lokalt. Uten Agderkommunenes og fylkeskommunenes sympati, velvilje og ulike former for st�tte, hadde mye sett annerledes ut. Ogs� banker og n�ringsliv har hjulpet oss i vanskelige situasjoner.

V�re venner lokalt og regionalt har bidratt til at Stiftelsen det siste �ret har gjennomf�rt en arkitektkonkurranse med sikte p� renovering og nybygg. Vinnerutkastet �Dialog�, signaliserer Stiftelsen som et viktig senter for historieformidling, holdningsdannelse og fredsbygging.

Lars Erik Lyngdal
Leder i Stiftelsens styre

Robert Mood valgt som ny r�dsleder for Stiftelsen Arkivet

Mon, 27 Jun 2011 18:13:38 +0200

Robert Mood ble onsdag 22. juni valgt som ny r�dsleder for Stiftelsen Arkivet. Mood vil bruke mye tid p� � v�re med � videreutvikle Stiftelsen Arkivets virksomhet.
Stiftelsen Arkivet ser frem til � samarbeide med Robert Mood, og har store forh�pninger til hans engasjement for stiftelsen.

Robert Mood (f�dt 8. desember 1958 i Krager�) er norsk offiser, generalmajor, tidligere generalinspekt�r for H�ren og sjef for FNs observat�rkorps i Midt�sten (UNTSO).
Mood var nestkommanderende ved Telemark bataljon 1993-94, f�r han tok to �rs utdannelse ved det amerikanske marinekorpsets h�yskoler og universitet i USA, der han for�vrig utmerket seg som beste elev. Tilbake i Norge virket han som operasjonsoffiser i 6. divisjon frem til 1998, da han ble sjef for Telemark bataljon, som i 1999 til 2000 var deployert i Kosovo. Han hadde denne stillingen i to �r, for deretter � bli forfremmet til oberst i 2000. Han tiltr�dte da som sjef for Planavdelingen i Forsvarets Overkommando. Forfremmelsen til brigader kom i 2002 ved hans utnevnelse til stillingen som sjef for H�rens kampv�pen. I 2004 fulgte utnevnelsen til sjefsstillingen i H�rens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK), for deretter � bli ny generalinspekt�r for H�ren.
13. januar 2009 offentligjorde FNs generalsekret�r Ban Ki-moon at generalmajor Robert Mood skulle bli ny sjef for United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO). Denne stillingen fratr�dte han i �r, for � komme hjem og begynne som veteraninspekt�r.

Omvisning i Gestapokjelleren i hele sommer

Tue, 21 Jun 2011 12:13:36 +0200

Gestapokjelleren er �pen hver dag (unntatt l�rdag) for omvisning fra 1. juli til og med 9. august. Utstillingen er �pen fra kl 13-15, med guidet omvisning kl 1330.
Grupper kan ringe 38 10 74 00 for bestilling utenom ordin�r �pningstid.

Med bakgrunn i lokale hendelser under den annen verdenskrig �nsker Stiftelsen Arkivet � trekke paralleller til dagens samfunnsforhold. M�let er � styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd, demokrati og holdningsdannelse. Stiftelsen Arkivet vil fremme dialog og forst�else mellom individer, grupper og nasjoner.

Statsarkivet var Gestapos hovedkvarter p� S�rlandet i krigs�rene 1942 � 45. Kjelleren fungerte i denne perioden som arrest og forh�rslokale. Stiftelsen Arkivet overtok 9. april 1999 Statsarkivets fraflyttede bygning. Fengselscellene og torturkamrene er rekonstruert og historiene som utspant seg i kjelleren er illustrert ved hjelp av montre og dukker i full st�rrelse. Fra �pningen i 2001 og frem til i dag har cirka 35 000 mennesker bes�kt Arkivet.

Hovedm�lgruppen er skoleungdom. Hvert �r bes�ker mellom fem og seks tusen skoleelever Arkivet. Her f�r de tilbud om guidet omvisning av personer som p� ulikt vis st�r i n�r relasjon til Arkivets historie. I tilknytning til omvisningen tilbys undervisning innenfor relevante emner. Stiftelsen Arkivets Venneforening er ansvarlig for omvisningen.

P� Arkivet er flere sentrale humanit�re organisasjoner som FN-sambandet S�r, Redd Barna, R�de Kors, Fredskorpset, ARC-aid og Amnesty International samlokalisert. Disse deltar aktivt i den samlede virksomheten.

Gjennom opplevelsesbasert historieformidling trekkes paralleller mellom fortid, n�tid og fremtid. En m�lsetning for formidlingsopplegget er holdningsdannelse. Arkivet bruker kjelleren og historiene knyttet til denne som et redskap for � fremme forst�else, l�ring og dannelse.

En sentral del av Stiftelsen Arkivets virksomhet er knyttet opp mot forskning og utvikling. Forskningsaktiviteten relaterer seg til f�lgende tema: demokrati og menneskeverd, dialog og konfliktforebyggende arbeid, historisk refleksjon og historieformidling.

Et viktig satsingsomr�de er � skape et internasjonalt nettverk av sentre som bruker historie og kunst som utfordring og spore til � reflektere over hva fred og sameksistens inneb�rer. Stiftelsen Arkivet har inng�tt samarbeidsavtaler med Robben Island Museum i S�r-Afrika og det tidligere tortursenteret Tuol Sleng i Kambodsja, som begge fokuserer p� dette i sin formidlingsvirksomhet.

Prosjektet Krigsseilerne

Mon, 23 May 2011 12:25:10 +0200

Den norske handlesfl�ten var Norges viktigste bidrag til de alliertes seier under andre verdenskrig. N� skal historien til de 40 000 norske krigsseilerne som risikerte livet i fraktfart formidles over det ganske land. I tillegg skal et krigsseilermuseum bygges om bord p� en symboltung b�t, D/S Hestmanden.

Et nasjonalt prosjekt
Stiftelsen Arkivet fikk i 2011 i oppdrag � formidle de norske krigsseilernes historie b�de om bord p� den restaurerte b�ten D/S Hestmanden og nasjonalt. I tillegg til krigs�rene 1939 � 45 regnes b�de opptakten til krigen og ikke minst tiden etter 1945 som en del av formidlingsoppgaven. Oppdraget inkluderer � dokumentere, forske, drive undervisning/formidling og bygge en utstilling om bord p� D/S Hestmanden.

Ukjente historier
De 40 000 krigsseilerne seilte p� alle hav og hadde til dels sv�rt ulike opplevelser under krigen. Torpederinger og vennskap, krigsfangenskap og fest p� land, kjente farvann og eksotiske breddegrader: Bredden i krigsseilernes historie b�de f�r, under og etter andre verdenskrig skal l�ftes frem i formidlingsprosjektet, og det blir derfor s�rlig viktig � forske p� og presentere ogs� de mindre kjente sidene ved krigsseilernes historie.

Flytende utstilling
Dampskipet D/S Hestmanden seilte under begge verdenskriger og er det eneste gjenv�rende skipet fra statsrederiet Nortraskips fl�te. Stortinget har vedtatt at det unike lasteskipet, som er et minnesmerke over norske krigsseilere, skal f� ny last: Det skal lastes med en utstilling om krigsseilernes historie. Utstillingen skal inkludere de verdier som sj�folkene v�re kjempet for under krigen, blant annet frihet, demokrati og menneskeverd. Museumsskipet Hestmanden skal ligge til kai i Kristiansand.

Bred formidling
Prosjektet ble startet opp ved Stiftelsen Arkivet i april 2011, og er enn s� lenge i sin spede begynnelse. Vi h�per � kunne formidle krigsseilernes historie p� mange ulike m�ter. Undervisningsopplegg for skolen, bokprosjekter, teaterforestillinger og kronikker, foredrag, konserter og utstillinger er bare noe av det vi �nsker � bruke for � formidle historien om de norske krigsseilerne.

Innholdsrik ventetid
Det er fantastisk at skroget til D/S Hestmanden vil bli ferdigrestaurert og er klart for sj�setting med stor festivitas i forbindelse med b�tens 100-�rsjubileum 23. september 2011. Etter dette gjenst�r arbeidet med � tilrettelegge b�ten innvendig for museumsform�l og � lage en utstilling om bord. Det vil ta �r f�r en permanent utstilling st�r klar p� museumsskipet Hestmanden. Men ventetiden blir b�de spennende og l�rerik � for krigsseilernes historie skal formidles p� mange m�ter mens vi venter p� v�rt flytende museum.