APPELL Krystallnatten 9.november 2017

APPELL Krystallnatten 9.november 2017

Flere hundre var møtt opp i Kristiansand sentrum for å markere Krystallnatten og ta avstand til nynazisme. Audun Myhre fra Stiftelsen Arkivet var en av dem som holdt appell. Appellen kan leses her.

Det var mer enn glass som ble knust natten mellom 9. og 10. november 1938 da det singlet fra butikkvinduer i jødiske forretninger i Tyskland og Østerrike. Krystallnatten var vendepunkt og startpunkt i nazismens systematiske forfølgelse av jødene som resulterte i Holocaust.

I dag gjør vi to ting.  Vi markerer avstand. Vi tenner lys.

Vi markerer avstand til en raseideologi som formidles slik på nettet:

Et folk utgjøres av og avhenger av to ting: sin rase og kulturelle arv. Folket og individet er et produkt av sin rase og kulturelle arv. Rasen er uten tvil den viktigste faktoren av disse. I vår rase, den hvite rasen, finner vi styrke og skaperkraft. Vi har i gjennomsnitt høyere IQ enn de fleste andre raser. Ingen annen har skapt mer høytstående kulturer enn den hvite mann. 

Vi tar avstand fra en bevegelse som siterer Adolf Hitler på følgende vis når raseideologien skal begrunnes:

Alt som vi i dag ser opp til på denne jord – vitenskap og kunst, teknikk og oppfinnelser – er bare produkter av en skapende kraft hos noen få folkeslag og kanskje fra først av bare hos en eneste rase. Av disse folkeslagene avhenger også kulturen i tidene som kommer. Går de til grunne, da synker verdens skjønnhet i graven sammen med dem.

Man har mer enn frekkhetens nådegave når den hvite, germanske rase løftes fram som overlegen, og dette til og med belegges med sitat fra Adolf Hitler. Det historiske gangsyn er blindet. Og det moralske kompass ute av drift.

Den nasjonalsosialistiske bevegelse er en form for utenforskap. Vår utfordring som et inkluderende samfunn, er stadig å avkle denne ideologien som  

·      ikke har vitenskapen på sin side
·      ikke er menneskelig eller moralsk bærekraftig

Andre verdenskrig taler sitt grufulle språk om dette. Vår ideologiske kamp mot menneskeforakten må føres på en slik måte at vi aldri kompromisser med det bærende element i det samfunnet vi ønsker:

Enkeltmennesket uendelige, ukrenkelige verdi uavhengig av rase, kultur, religion, seksuell identitet, politisk og religiøs oppfatning.

Det er en krevende balansegang. På den ene siden må vi ikke havne i naiv optimisme. På den andre siden må vi aldri miste troen på mennesket.

I dag gjør vi to ting. Vi markerer avstand. Vi tenner lys.

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, heter det. Vi har tent våre fakler i dag fordi vi har tro på et samfunn hvor menneskeverdet er vår felles grunnverdi og ledestjerne. Vi tror at når dette lyset er tent, har det kraft i seg til å fortrenge mørket. Derfor er en markering som denne så viktig. Det skal ikke så mange fakler til for å lyse opp i mørket! Men det skjer ikke av seg selv. Derfor vil jeg avslutte denne korte appellen med å sitere Paal Helge Haugen slik han blant annet er gjengitt på Arkivets hjemmeside:

"Motstandskampen tok ikkje slutt for femti år sidan. Det krevst av oss at vi lar den halde fram, så vi ikkje lar menneskeforakt og rasisme vekse fram i ly av fienden som aldri kapitulerte. Vår eiga likesæle."