Alle bærer på en historie! Ungdom intervjuer eldre
I november starter Stiftelsen Arkivet i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder opp et pilotprosjekt for dokumentasjon av minner og tidsvitnefortellinger fra 2. verdenskrig. Siste generasjon primærkilder holder på å forsvinne. Når de er borte, går en del av historien tapt med dem. Ved hjelp av moderne hjelpemidler og innsats fra skoleelever vil vi bidra til at tidsvitnenes fortellinger ikke forstummer, men blir dokumentert og bevart. Slik kan også kommende generasjoner få muligheten til å forstå, ytforske og reflektere rundt sin egen historie. Opplegget tar utgangspunkt i Kunnskapsløftets mål om at elevene skal øves i å vurdere muntlige kilder og bruke dem i egne historiske framstillinger. Elevene skal gjennom tilbudet få forståelse for at mennesker inngår i en historisk sammenheng, og at en rekke historiske hendelser gjør at de er den de er og der de er i dag.
Litt mer om opplegget:
I første dobbelt-time på skolen vil formidlere fra Stiftelsen Arkivet gi elevene en innføring i hva et tidsvitne er og hvorfor prosjektet er viktig. Elevene vil også få et kort kurs i intervjuteknikk og innsamling av minner.
Noen spørsmål blir gjennomgående i alle tidsvitneintervjuene:
1. Hva gjorde mest inntrykk på deg i de fem åra krigen varte?
2. Lærte du noe av det du opplevde under krigen som du har fått bruk for senere i livet?
3. Hva syns du er spesielt viktig å fortelle videre til oss som er unge i dag?
Elevene må i tillegg til standardspørsmålene forberede utdypende spørsmål. De bør helst arbeide i par eller i grupper på tre eller fire. I noen grad kan de selv velge metode og utstyr for gjennomføringen av intervjuet. Skal det brukes filmkamera eller er det nok med stillbilder og/eller lydopptager? Skal de notere underveis? Skal sluttproduktet bli en film, digital fortelling, radioreportasje eller artikkel? Publisering av intervjuet skal skje på Digitalt fortalt (http://www.digitaltfortalt.no), ABM-utviklings satsning på personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet.
Innsamling av minner
Avtaler med eldresenter, sykehjem, eldreråd etc. gjøres på forhånd av Stiftelsen Arkivet. Elevene kan også bruke besteforeldre og andre de kjenner. Samtidig kan de be om å få låne fotografier etc. til en digital presentasjon av intervjuet.
Kulturminneåret 2009
Muntlig overleverte historier er i seg selv kulturminner, men de er immaterielle og lett forgjengelige
Stortinget ratifiserte i 2007 UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonen legger grunnlaget for en mer systematisk innsats for å dokumentere og fremme immaterielle kulturuttrykk
I tillegg til de som opplevde dramatiske ting under okkupasjonen, gjelder dette også "vanlige" menneskers minner og erfaringer. Det er vel så interessant å høre fortellinger om helt hverdagslige, ofte tilsynelatende "ubetydelige" ting - for eksempel sett fra et kvinneperspektiv. Det er også et poeng at mange kvinner til nå har stilt i andre rekke når det har vært snakk om krigen. Nå er det også deres tur.
For elever i historie på videregående skole er arbeid og bruk av kilder helt sentralt (se læreplanforankring nedenfor). Muntlige kilder er i så måte gode å arbeide med
Overføringsverdien mellom generasjonene i et likeverdig møte mellom gamle og unge vil her være av stor verdi. Tidsvitnene var jo selv barn eller unge voksne under krigen.
Prosjektet tar utgangspunkt i Utdanningskomiteens understreking av at nettopp dokumentasjon av muntlige tidsvitnefortellinger er av stor betydning for det norske samfunnet (Innst. S. nr. 12 2007-2008, kap. 255).
Læreplanforankring
Forankring til læreplanen i historie, elever i VG3
Formål
Faget skal fremme evnen til å bearbeide og vurdere historisk materiale og annen informasjon.
Grunnleggende ferdigheter.
Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i historie innebærer (...) å kunne reflektere over meningsinnhold i tekster, bilder og film, og å kunne gjøre rede for og sammenligne synspunkter i kilder og historisk litteratur.
Å kunne lese (...) Å lese og tolke historisk materiale av ulik art, av ulikt opphav og fra ulike historiske perioder er sentralt. Dette innebærer å lese og tolkebilder, film, historiske kart og annet grafisk materiale, gjenstander og skriftlige kilder.
Å kunne bruke digitale verktøy i historie betyr å utvikle en kildekritisk bevissthet knyttet til bruk av internett i faglige sammenhenger. Det innebærer å kunne søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger. Ved presentasjon og publisering av eget og felles arbeid vil digitale verktøy være et naturlig hjelpemiddel. Digitale ferdigheter innebærer også å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper i samspill med andre.
Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram
Historieforståelse og metoder Beskrivelse av hovedområde
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
- bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
- presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
- undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
- drøfte virkninger [verdenskrigene] fikk for Norden og det internasjonale samfunn
- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
I tillegg kommer følgende momenter hentet fra formålet med historiefaget og fra læreplanverkets generelle del:
- kunne plassere viktige hendinger og utviklingstrekk i ulike deler av verden i en historisk sammenheng, og - kunne se hvordan hendelser og forhold i samtiden har sammenheng med menneskers handlinger og valg i både nær og fjern tid
- kunne forstå lokale, nasjonale, regionale og globale sammenhenger i historien
- kunne arbeide selvstendig og kunne samarbeide med andre
- kunne ta ansvar for egen læring
- kunne bruke informasjonsteknologi som hjelpemiddel i faget
Samfunn og mennesker i tid
Beskrivelse av hovedområde
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn