På Arkivet driver vi ikke med nøytral og verdiløs historieformidling. Vi ønsker å bruke historien til å fremme våre felles verdier knyttet til menneskeverd og demokrati. Det betyr at ikke alt er grått, men selvsagt ikke svart-hvitt heller.
I vår postmoderne tid våger vi å mene at noe er rett og noe er galt. Gjennom undervisningen tar vi derfor et klart oppgjør med både menneskesynet og ideologien som kastet verden ut i 2. verdenskrig og mange sørlendinger i torturistenes hender. På samme måte ser vi det som viktig å framheve at det var nazismen og ikke tyskerne som gruppe som var årsaken til grusomhetene, at det var en kristiansander som var blant de ivrigste overgriperne, og at tjenestemennene som endte som torturister hadde de forskjelligste bakgrunner. Vi ønsker å bidra i forebygging mot holdninger der folk behandles etter hvilken gruppe de tilhører, enten det heter fordommer, diskriminering eller rasisme.
Når vi på Arkivet hevder at noe er rett og galt, forutsetter det at det er noe i historien som er 
sant, at det virkelig har skjedd. I historieundervisningen vil det alltid være en balansegang mellom det konstruksjonistiske og det autentiske. Med det konstruksjonistiske menes det å lære hvordan historien kan fortelles og tolkes på ulike måter, og at det ikke finnes én rett historiefortolkning. I historiefaget har denne tenkemåten styrket seg i den senere tid, noe man blant annet ser utslag av i utkast til nye læreplaner. Vi frykter at ensidig bruk av konstruksjonistisk metode i skolen kan føre til at hva som virkelig har skjedd ikke blir så viktig lenger.
I vår opplevelsesbaserte historieformidling forutsettes det at historiene som formidles oppleves som autentiske. Torturredskapene som stilles ut er de samme som ble brukt, cellene er de samme og noen av omviserne har til og med selv blitt arrestert av Gestapo. Vår erfaring er at autentisiteten i historien som fortelles er nøkkelen for å skape den innlevelse og forståelse som er nødvendig for at elevene ved hjelp av historien både skal kunne lære av den og forstå sin egen samtid bedre. Dette gjelder i særlig grad den gruppen elever som ofte kan ha problemer med en mer tradisjonell historieundervisning, og kanskje er det nettopp den gruppen som er viktigst å nå med vårt budskap.
Vi tror at kunnskap og innlevelse i hva som egentlig skjedde er en viktig faktor i formingen av elevers verdier og holdninger, som igjen påvirker hvilke handlingsvalg som gjøres. I en NIBR-rapport blir følgene av skolebesøkene på Arkivet vurdert slik: "En sannsynlig effekt av dette tiltaket er et økt bevissthetsnivå hos vanlige elever slik at de blir vanskeligere manipulerbare for politiske ekstreme grupper og personer."
Et besøk på Arkivet kan både være en vekker og det kan skape nye tanker og bevisstgjøre. Men til syvende og sist er naturligvis det arbeidet skolen selv gjør som er det aller viktigste når det gjelder elevers holdninger og verdier. Samtidig håper vi at lærere kan dra nytte av elevenes minner og erfaringer fra besøket på Arkivet når relevante diskusjoner oppstår i klasserommet.
Bjørn Tore Rosendahl
Undervisningsleder